Å skulle bergene din egen lønn som frilanser trenger ikke være vanskelig, men det er en del ting å være oppmerksom på. Innbakt i timelønnen må du nemlig legge en del kostnader som ansatte arbeidstakere har i sine ordinære arbeidsavtaler.

Først velger du ønsket årslønn. Her bør du velge en årslønn som gjenspeiler utdanningsnivået, kompetanse og praksis tilsvarende det du ville ha som ansatt, før skatt, men etter dine driftskostnader.

Deretter må du legge til sosiale kostnader som skal dekke tjenestepensjon og eventuell sykelønnsforsikring, uføreforsikring og yrkesskadeforsikring. Ved sykdom får frilansere og selvstendig næringsdrivende sykepenger først etter 16 dager, når den arbeidsgiverbetalte perioden utløper. Begge grupper kan få tilleggsforsikring for utvidede sykepengerettigheter og sykepenger fra første dag. Oversikt over de ulike satsene finner du på nav.no.

Deretter legger du til årlige driftsutgifter. Dette kan være kontorleie, reiseutgifter, utstyr, regnskapsføring, forsikring, nettleie, domener, utgifter til patentbeskyttelse, markedsføring, utvikling av virksomheten, etc. Her er det viktig å få lage en så god oversikt som mulig som gjenspeiler de reelle utgiftene. Husk også kostnader til kurs, sertifiseringer og nødvendig etter- og videreutdanning.

Ønsket lønn + sosiale kostnader + driftsutgifter = nødvendig årsinntekt

Lag en oversikt over fakturerbare timer. Mens en ansatt får betalt hver time, hver uke hele året (feriepenger inkludert) av arbeidsgiver, får en frilanser bare betalt for arbeidet hun/han kan fakturere. Når du er på kurs, har ferie, feirer 17. mai og andre bevegelige helligdager, tjener du normalt ikke penger som frilanser. Det samme gjelder ved sykdom; selv om du har en sykeforsikring med full dekning, har du likevel løpende driftskostnader som ikke dekkes. Det samme gjelder om du må være hjemme med syke barn. Du må derfor lage en oversikt over antall dager du reelt sett ikke kan fakturere. Det er også viktig å registrere ferie her, da du som frilanser selv må dekke inn egne feriepenger. Et vanlig arbeidsår har 1850 timer, og du må beregne hvor mange fakturerbare timer du har i løpet av ett år.

Et "vanlig" arbeidsår - sykdom, ferie, etterutd., adm. osv. = fakturerbare timer

Ta utgangspunkt i ønsket årslønn. Legg til sosiale kostnader og driftsutgifter. Summen deles på fakturerbare timer og du har beregnet hvilken timepris som er nødvendig for å dekke årslønn og utgifter.

Nødvendig årsinntekt - fakturerbare timer = timepris