Gir frilanstilværelsen mer frihet og fleksibilitet eller mer utrygghet og ustabilitet? Tankesmien Agenda og Samfunnsviterne har sammen jobbet med et prosjekt om frilansere og næringsdrivendes vilkår. Det er utarbeidet et notat om utviklingstrekk, behov og muligheter på mikro- og makronivå.

Om prosjektet

Vi kan vanskelig se for oss et arbeidsliv helt uten frilanseren. Mange bedrifter og oppdragsgivere dekker behov for ekstra kapasitet eller spesialisert kompetanse med frilansere og selvstendige oppdragstakere. Mange ønsker seg en tilværelse der de selv styrer arbeidshverdagen og leverer sin spisskompetanse der den trengs akkurat da. Frilanserne selv verdsetter sin frihet og kan krysspollinere arbeidsmarkedet. De reiser rundt med sin kompetanse, sprer den, tilegner seg mer, og tar dette med seg videre til neste oppdragsgiver.

Samtidig er frilanstilværelsen ikke alltid et valg. I noen bransjer eksisterer ikke faste jobber, og frilanstilværelsen er den eneste tilknytningsformen til arbeidslivet som finnes. For andre er frilansing en mulig vei inn i arbeidsmarkedet, men uten stabil inntekt og læringsfellesskap på jobben.

Det norske arbeidslivet står foran store utfordringer de kommende årene på grunn av en stadig raskere teknologisk utvikling. Teknologien gjør det enklere å koble behov med talent. Teknologien gjør det mulig å jobbe uavhengig av tid og sted, slik at grenser mellom jobb og fritid, og mellom fast ansatte og frilansere, viskes ut. Noen spår at inntil halvparten av oss vil være frilansere eller ha andre tilknytningsformer til arbeidslivet enn fast ansettelse i framtida.

Gir frilanstilværelsen mer frihet og fleksibilitet eller mer utrygghet og ustabilitet? Hvis forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver endrer seg, hva betyr det for den norske samfunnsmodellen? Samfunnsviterne og Tankesmien Agenda ønsket å utforske de ulike tilknytningsformene som skiller seg fra faste og direkte ansettelser, kartlegge omfanget og undersøke utviklingen i det norske arbeidsmarkedet. I denne rapporten har vi sett på dem som i dagligtale omtales som frilansere. Dette omfatter både dem som mottar lønn/honorarer fra ulike oppdragsgivere og dem som fakturerer fra eget firma. I lovverket er definisjonen på frilanser snevrere, det er kun de som mottar lønn/honorarer fra ulike oppdragsgivere som er frilansere. Vi er imidlertid også interessert i dem som har innrettet seg som selvstendig næringsdrivende, enten gjennom enkeltmannsforetak eller et AS der de ansetter seg selv. I denne gruppen er det mange som har en arbeidsform som er lik frilanserens, og som definerer seg selv som frilansere.

I dag er frilansing ikke utbredt i Norge. Men hvis trenden går mot at de blir stadig flere, er det desto viktigere å forstå drivkreftene bak endringene og gruppene det gjelder. Vi har derfor samarbeidet med Moods Qualitative Research. Gjennom Moods’ grundige kvalitative studie har vi blitt bedre kjent med frilanserne, undersøkt deres motivasjon, behov og situasjon. Vi har sett på konsekvenser utviklingen vil kunne ha for arbeidstaker, for arbeidsgiver, for deres organisasjoner og for samfunnsmodellen som helhet.

Målet med prosjektet er å utforske fagbevegelsens rolle i å imøtekomme og forme det nye arbeidslivet, slik at endringene blir til det beste for de fleste i arbeidslivet. Et viktig premiss er at arbeidsmarkedet ikke bare er noe som skjer, det er noe vi påvirker. Valgene som tas av arbeidstakere, arbeidsgivere, organisasjonene og politikerne er med å forme framtidas arbeidsmarked.

Forfattere av notatet

Notatet er skrevet av Marte Ramborg i Tankesmien Agenda og Lilja Mósesdóttir og Elisabeth Østreng i Samfunnsviterne. Takk til Leif Sande i Industri Energi, Renée Rasmussen i LO, Annette Selmer Andresen i NJ Frilans, Kristin Jesnes og Kristine Nergaard i Fafo, samt Sigrun Aasland i Tankesmien Agenda og Jorunn Dahl Norgård i Forskerforbundet (tidligere ansatt i Samfunnsviterne) for verdifulle innspill. Takk for retning og refleksjoner fra styringsgruppen bestående av Gunn Elisabeth Myhren, generalsekretær i Samfunnsviterne og Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda. Eventuelle feil og mangler står forfatterne selv for.

Les notatet her.