3. mars 2018, kom partene i offentlig sektor fram til en skisse til ny offentlig tjenestepensjon. Alle hovedsammenslutningene har nå akseptert skissen og arbeidet med å få på plass alle detaljer og utformingen av en ny lov om Statens pensjonskasse kan komme i gang.

Fristen for å akseptere skissen ble satt til 1. juli 2018.

Fra Akademikernes side er beslutningen om aksept tatt i Akademikernes tre forhandlingsutvalg for stat, kommune og helse. Alle hovedsammenslutningene har nå akseptert skissen og arbeidet med å få på plass alle detaljer og utformingen av en ny lov om Statens pensjonskasse kan komme i gang.

I 2019 forventes en implementering av den nye tjenestepensjonsmodellen i de tariffestede ordningene i kommune- og helsesektoren.


Ny ordning trer i kraft fra 2020

Det er lagt opp til at den nye pensjonsordningen innføres fra 1. januar 2020 og at den gjelder fullt ut for 1963-kullet og yngre. De som er født til og med 1962 beholder dagens pensjonsordning.

Prinsippene i pensjonsreformen

Den nye pensjonsordningen er basert på prinsippene i pensjonsreformen som Stortinget vedtok i 2005. Dette innebærer blant annet følgende:

  • Pensjon og inntekt kan kombineres fritt, uten avkortning.
  • Det man har spart opp av pensjonsmidler skal vare så lenge som man forventes å leve fra uttakstidspunktet. Det er to forhold som avgjør hvor stor årlig ytelse blir, nemlig hvilket årskull du tilhører og hvor gammel du er når du velger å ta ut pensjonen.
  • Det forventes at yngre årskull vil leve lenger enn eldre. Levealderjustering betyr at opptjent pensjon må fordeles på flere år når kullet man tilhører forventes å leve lenger.
  • Uttakstidspunktet er viktig fordi den nye ordningen er basert på prinsippet om nøytralitet. Det betyr at summen av utbetalt pensjon gjennom hele pensjonisttilværelsen skal være upåvirket av om du tar den ut tidlig eller sent, altså om pengene skal vare i flere eller færre år. Jo lenger man venter med å ta ut pensjonen, desto høyere blir årlig ytelse.

 

Hovedtrekkene i den nye påslagsordningen for offentlig ansatte er blant annet dette:

Spareordning Den nye tjenestepensjonen i offentlig sektor er en spareordning. Det vil ikke lenger være en klart definert «full pensjon» slik man i dagens ordning har tjent opp etter 30 år i full stilling. Man sparer opp penger i en pensjonsbeholdning, som kan sammenlignes med en egen pensjonskonto. Når man vi ta ut pensjon, skal de oppsparte midlene fordeles på gjenstående levealder. NB! Dette er en måte å beregne årlig ytelse på, pensjonen utbetales livsvarig selv om man lever lenger enn forventet.  

 

Pensjonsbeholdning Det tjenes opp en pensjonsbeholdning alle år i stilling med en grunnsats på 5,7 prosent for hele pensjonsgrunnlaget opp til 12G (1.162.596 kr pr. 1. mai 2018). Det tjenes også opp en tilleggssats på 18,1 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12G, som kompensasjon for at inntekt over 7,1G ikke gir opptjening i folketrygden.

 

AFP Det innføres en ny AFP etter mal av AFP-ordningen i privat sektor. AFP blir i den nye ordningen ikke lenger en tidligpensjon i perioden 62-67 år, men en livsvarig tilleggspensjon til folketrygden. Ved uttak beregnes samlet AFP til 4,21 prosent av all pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G, til og med fylte 61 år.

 

Betinget tjenestepensjon For arbeidstakere som ikke fyller kvalifikasjonskravene til ny AFP, som består i at man må ha stått i stilling i minst syv av de ni siste årene før fylte 62 år, samt at man må stå i stilling på selve uttakstidspunktet, innføres det et nytt tjenestepensjonselement som kalles betinget tjenestepensjon. Denne pensjonen er også et livsvarig tillegg til folketrygden og tjenestepensjonen. Den tjenes opp med 3 prosent av pensjonsgrunnlaget i stillingen fram til fylte 61 år. Dersom man kvalifiserer til AFP, får man ikke betinget tjenestepensjon.

 

Folketrygdens delingstall Både beholdningen for tjenestepensjon, AFP og betinget tjenestepensjon skal levealderjusteres med folketrygdens delingstall. Dette delingstallet representerer en statistisk beregning av gjennomsnittlig forventet levealder for hele befolkningen sett under ett og er likt for menn og kvinner og for alle deler av landet. Denne måten å levealderjustere på gir en gunstigere levealdersjustering enn den som anvendes i privat tjenestepensjon.

 

Konsekvenser av ny ordning

Den nye ordningen vil slå ulikt ut for den enkelte, blant annet basert på:

  • Hvilket årskull man tilhører. Dette har betydning fordi levealdersjusteringen er forskjellig for hvert årskull.
  • Om man kvalifiserer for AFP.
  • Hvor gammel man er når man begynner i stilling. Dette har betydning for opptjente rettigheter på overgangstidspunktet, om man kvalifiserer til AFP og hvor mye man rekker å tjene opp samlet i den gamle og den nye ordningen.
  • Hvor gammel man er når man tar ut pensjonen og hvor lenge man forventes å leve fra dette tidspunktet. Dette har betydning fordi de oppsparte pengene skal være så lenge du forventes å leve.
  • Ulike sluttlønnsnivåer har betydning fordi man ikke får AFP-opptjening for inntekter over 7,1G (687 869,- kroner per år, per 1. mai 2018)
  • Det er av betydning om man har jevnt lønnsnivå eller om man har stigende lønnsutvikling fordi man ved jevn inntekt tjener opp forholdsvis mer i begynnelsen av karrieren.

 

Nyttige lenker

Statens Pensjonskasse: spk.no
KLPklp.no
Arbeids- og sosialdepartementet: regjeringen.no/
Akademikerne: akademikerne.no