Mange arbeidsgivere ser et stort potensiale i samfunnsvitere med tanke på salg.

Arbeidsgiverne mener dog at dette er et felt samfunnsviterne selv ikke vil jobbe i. Fordeler de mener samfunnsvitere har er at de er gode til å argumentere, de er lidenskapelige når de tror på noe (produkt eller sak) og at de er relasjonsbyggere (Samfunnsviternes arbeidsgiverundersøkelse, 2019).

Hvorfor vil ikke samfunnsvitere jobbe med salg? Vi kan jo bare spekulere i hva årsaken er, men en sterk teori er at mange har et feil inntrykk av hva salgsjobber faktisk innebærer.

Mange nyutdannede har jobbet i butikk under studiene, og assosierer kanskje «salg» med dette. Arbeidsgiverne vi intervjuet var derimot tydelige på at erfaring fra butikk hadde lite eller ingen betydning i stillingene de ønsket å fylle. Der mange kanskje anser salgsrelaterte jobber som «irrelevante» fordi de har høyere utdanning, er det nettopp kompetansen fra utdanningen arbeidsgiverne er ute etter.

Prosjektledelse, kvalitative undersøkelser, kartlegging og analyse, er sentrale oppgaver i mange salgsjobber for høyere utdannede. Ofte har arbeidsgiver behov for å kartlegge nye markeder og kundegrupper, eller utvikle nye ideer og konsepter. I en del stillinger, f.eks. hvor man skal levere anbud, må man også være god i skriftlig formidling.

For å kartlegge nye markeder trenger du kunnskap om hvordan mennesker, og grupper av mennesker, tenker og handler. Det samme gjelder i utviklingen av nye produkter og tjenester. Dette kan sies å være samfunnsviteres kjernekompetanse.  Arbeidsgiverne ser potensialet i oss, men vi ser det altså ikke selv. Baserer vår motvilje til salgsjobber seg utelukkende på at vi misforstår innholdet i disse, eller er det også andre årsaker til at mange samfunnsvitere ikke ønsker å jobbe kommersielt?

En årsak til at mange har et feil inntrykk av hva det vil si å jobbe med salg, er kanskje at de stillingene som lyses ut, ofte bekrefter folks fordommer. Spisse skotupper og pågående markedsføring av krillolje på gata, er gjerne det som møter deg dersom du bruker søkeordet «salg» i stillingsportaler. Som akademikere er vi trent i å være kritiske og reflekterende. Parodien på en «sulten selger» er gjerne en person som manipulerer, finner «smutthull» i regelverk og opptrer etisk betenkelig. Dette samsvarer selvsagt dårlig med den akademiske integriteten. Men hvor representativt er egentlig bildet mange av oss har av salgsjobber?

På BI sine hjemmesider skriver høyskolelektor Roy Willy Elvegård at «Det knyttes mange negative assosiasjoner til tittelen selger.» Av den grunn benytter mange arbeidsgivere seg av andre titler når de lyser ut salgsjobber. Forretningsutvikler er en av disse. Salgsjobber kan også skjule seg bak titler med konsulent eller rådgiver i seg. Elvegård spør om ordet «salg» har gått ut på dato, og mener at man heller bør snakke om verdiskaping. «Ønsker du å påvirke og bidra i en virksomhet og for samfunnet? Da kan du trygt og med anerkjennelse titulere deg som verdiskaper, uavhengig bransje. Høres det bedre ut enn selger?»

Hva mener du? Kunne du tenke deg å jobbe med salg? Hvorfor/hvorfor ikke?