Hva betyr en streik for medlemmer som ikke er i streik?

  •  En streik i Akademikerne stat/KS/Oslo kommune betyr at deler av medlemsmassen streiker på vegne av hele akademikerfelleskapet.
  • Selv for deg som ikke er direkte berørt ved å være en del av streikeuttaket, er det viktig å understreke at Akademikerne som organisasjon er i streik - selv om du ikke er tatt ut i streik i din virksomhet, eller Akademikerne ikke streiker i din virksomhet.
  • Alle medlemmer i Akademiker-foreningene og samtlige virksomheter i staten, er således berørt av streiken.
  • Det forventes at felleskapet viser respekt og solidaritet med de streikende og på alle måter gir dem den støtte de trenger.
  • Vi oppfordrer alle våre medlemmer som ikke er i streik til å støtte opp om streiken og de medlemmer som er tatt ut i streik. Skal vi lykkes, er vi avhengig av at alle i Akademikerne stiller seg bak de medlemmene som er i streik.

 

• Dette kan gjøres ved eksempelvis:

  •  Deltakelse på markeringer og appeller
  •  Deltakelse på kulturelle markeringer og streikecafeer
  •  Innlegg i nettaviser eller på sosiale medier

 

Hvordan vet jeg om jeg skal streike?

  •  Alle som tas ut i en eventuell streik har fått beskjed om dette.
  • Hvis du ikke har fått direkte beskjed om at du skal streike, skal du gå på jobb som normalt.

 

Hvordan vet jeg om jeg skal streike på et senere tidspunkt?

  •  Hvis det blir streik, kan det bli aktuelt med opptrapping, dvs at Akademikerne tar flere virksomheter og/eller medlemmer ut i streik.
  • Hvis Akademikerne beslutter å trappe opp streiken, vil alle medlemmer som tas ut i streik på et senere tidspunkt få direkte beskjed om dette.
  • De medlemmer som omfattes av en eventuell opptrapping, vil bli behørig varslet fire virkedager før de eventuelt skal ut i streik. Virkedager er alle dager i uken, unntatt søndag og helligdager.

 

Hva er streikebryteri – for deg som ikke streiker?

  •  Man har plikt og rett til å utføre sitt vanlige arbeid.
  • Arbeidstakere som ikke tas ut i streik skal arbeide som normalt i henhold til arbeidsavtalen og den allerede avtalte arbeidsplan/tjenesteplan.
  • Rettigheter og plikter etter arbeidsavtalen og tariffavtalen gjelder som tidligere.
  • Arbeidstakere som ikke er i streik skal i utgangspunktet kun utføre de arbeidsoppgaver som normalt hører til stillingen.
  • Arbeidsplaner skal følges. Endringer av arbeidsplaner gjort etter at plassfratredelsen ble overlevert er å betrakte som streikebryteri.
  • Under en streik skal ikke flere oppgaver pålegges ikke-streikende slik det er vanlig å gjøre ved sykdom eller annet ordinært fravær.
  • Arbeidstakere som ikke er i streik kan settes til overtidsarbeid i vanlig omfang. De kan imidlertid motsette seg overtidsarbeid som skal kompensere for det bortfallet av arbeidskraft som følger av streiken.
  • Det er i utgangspunktet kun øverste leder av hele virksomheten og øverste leder av personalfunksjonen/HR som kan utføre streikendes oppgaver.
  • Dersom arbeidsgiver anser at det vil være fare for liv og helse å la arbeidsoppgaver vente til etter at streiken er avsluttet, kan arbeidsgiver søke om dispensasjon for oppgaven. Det samme gjelder ved oppgaver arbeidsgiver anser det som viktig å få utført.
  • Det er den streikende organisasjon, dvs. Akademikerne, i samarbeid med den aktuelle medlemsforening, som i de enkelte tilfeller vurderer og definerer hva som er å betrakte som streikebryteri.
  • Opplever du at det begås streikebryteri, si fra til din lokale tillitsvalgt eller til den streikende organisasjonens tillitsvalgte, slik at de kan ta det videre.
  • Er du i tvil, ta kontakt med din lokale tillitsvalgt, eller med Samfunnsviternes sekretariat.