Dette bør arbeidskontrakten din inneholde

Når du har vunnet «den store jakten om jobben», føles seieren stor når tilbudet endelig kommer. Men du er ikke i mål riktig ennå.

Nå må du ta deg tid til å lese gjennom arbeidskontrakten nøye, og forhandle på lønnen.

• Les godt gjennom arbeidskontrakten og ta deg tid til å forstå innholdet i den.
• Er du usikker eller det er noe som fremstår som uklart, spør du bare arbeidsgiveren eller tar kontakt med sekretariatet vårt.
• Be om tilstrekkelig med tid til å komme med tilbakemelding før du signerer.

En arbeidskontrakt er en gjensidig avtale mellom arbeidsgiveren og deg som fastslår hvilke rettigheter og plikter du har som ansatt.

I det norske arbeidslivet har alle krav på en skriftlig arbeidskontrakt, og den skal være skriftlig. Dette gjelder uansett om det er snakk om en fast eller en midlertidig stilling.

Arbeidskontrakten er et viktig avtaledokument som du tar med deg i resten av ansettelsestiden, og som vil påvirke og regulere mulighetene dine i ansettelsesforholdet.

Derfor er det ekstra viktig at du sjekker hva den inneholder, forstår den og hva det som står der vil bety for deg. 

Arbeidsmiljøloven § 14-6 stiller noen minimumskrav til hva den skriftlige arbeidsavtalen din skal inneholde.

Av vesentlige forhold, skal den opplyse om:

• Hvem som er arbeidsgiver og arbeidstaker.
• Arbeidssted. Hvor du skal jobbe.
• En beskrivelse av arbeidet du skal gjøre eller hvilken stilling, tittel eller arbeidskategori du skal ha.
• Tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse, eventuell reglene for prøvetid, eller forventet varighet om jobben er midlertidig.
• En beskrivelse av arbeidstidsordningen og arbeidstiden per dag og uke.
• Lengden på pausene dine.
• Retten du har til ferie og feriepenger.
• Lønn og godtgjørelse.
• Oppsigelsesfrister.
• Eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet.

Står det kun en tittel eller stilling i kontrakten, eller nevner den mer om hva du faktisk skal gjøre?

Samsvarer tittelen, stillingen eller beskrivelsen med det som stod i stillingsannonsen?

Står det noe mer om hvilket ansvar og arbeidsområde du vil få?

En stillingstittel alene sier ikke alltid så mye om de konkrete arbeidsoppgavene du vil få.

Men en slik beskrivelse bør du ha. Prøv å hør om du kan få en litt mer detaljert beskrivelse av arbeidet du skal gjøre.

Om arbeidsforholdet er midlertidig, skal kontrakten informere om den forventede varigheten av arbeidsforholdet.

Arbeidsgiveren har lov til å avtale prøvetid i starten av arbeidsforholdet.

Poenget med prøvetiden er at arbeidsgiveren først og fremst skal kunne prøve hvor egnet arbeidstakeren er til stillingen.

Prøvetiden kan avtales for en periode på inntil seks måneder.

Les også: Dette trenger du å vite om prøvetid.

Arbeidskontrakten skal angi den gjennomsnittligere alminnelige arbeidstiden.

Etter arbeidsmiljøloven er normal arbeidstid 40 timer per uke, men det er ikke uvanlig å avtale kortere arbeidstid (for eksempel 37,5 timer per uke).

Pålagt arbeidstid ut over alminnelig arbeidstid gir krav på overtidsgodtgjørelse.

Godtgjørelsen skal utgjøre minst 40 %, jf. arbeidsmiljøloven, men tariffavtaler gir gjerne bedre rettigheter og høyre prosentsats.

Les også: Dette bør du vite om arbeidstid.

Se nøye på lønnstilbudet og du bør forhandle på lønnen du har blitt tilbudt. Ved inngåelse av en arbeidsavtale så må partene - arbeidstaker og arbeidsgiver - bli enige om lønnen.

Det spørsmålet du bør stille deg er om du ikke vil ha den nye stillingen fordi lønnstilbudet er for lavt. Dersom du er i en posisjon der du kan avslå tilbudet og fremsette et ultimatum - "hvis jeg ikke får et bedre lønnstilbud så vil jeg ikke ha stillingen" - så er du i en god forhandlingssituasjon. Men, du må ikke fremsette et ultimatum hvis du ikke mener det, da kan arbeidsgiver tilby stillingen til noen andre.

Det er ingen lovfestet minimumslønn i Norge. Lønnen avtales i utgangspunktet fritt mellom deg og arbeidsgiver, men har de en tariffavtale vil det kunne være avtalt en minstelønn i denne.

Les også:

• Slik forhandler du lønn for første gang.
• Har du byttet jobb? Bruk sjansen til å forhandle på lønnen din.
• Her har du en oversikt over ulike tariffavtaler og særavtaler, lønns- og forhandlingssystem i ulike tariffområder.

Som medlem har du også tilgang til Samfunnsviternes lønnskalkulator. Der kan du sammenligne lønnstilbudet ditt med hva andre samfunnsvitere med din bakgrunn og utdannelse tjener.

Ifølge ferieloven § 5 har du som arbeidstaker rett til 25 virkedager med ferie. Ferieloven benytter begrepet virkedager for alle dager som ikke er søndager. Etter alminnelig språkbruk betyr dette at ferieloven gir rett til ferie i fire uker og én dag. Det er imidlertid vanlig å avtale fem uker ferie.

Dersom arbeidskontrakten kun viser til ferieloven, er det derfor viktig å få med en avtale på fem uker i arbeidskontrakten din.

Dette kan også fremkomme av gjeldende tariffavtale.

Ved fem ukers ferie, utgjør feriepengene 12 % av lønn fra opptjeningsåret.

Les også: Dette bør du vite om ferie og feriepenger.

Hvilken pensjonsordning tilbyr arbeidsgiveren?

Ordningen er blant annet avhengig av om du begynner i privat eller offentlig sektor.

Det ble innført en ny tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor fra 1. januar 2020. Her kan du lese mer om offentlig tjenestepensjonsordninger.

I privat sektor er det en obligatorisk tjenestepensjon i form av enten innskudd-, ytelse- eller «hybrid»- pensjonsordning som gjelder.

Den innskuddsbaserte ordningen, som er den mest vanlige, betyr at arbeidsgiveren din betaler inn en prosentandel av lønnen din. Minimum 2 %, men den kan være opp til 7 % av inntekt opp til 12 G.

Les også: Her får du en oversikt over pensjonssystemet.

Arbeidsavtalen skal opplyse om hvilke oppsigelsesfrister som gjelder.

Etter arbeidsmiljøloven § 15-3 er hovedregelen én måneds oppsigelsesfrist regnet fra første dag i påfølgende måned.

Det er imidlertid vanlig å avtale lengre oppsigelsesfrister, for eksempel tre måneder.

For statlig ansatte varierer oppsigelsestiden fra en måned og opp til seks måneder, avhengig av arbeidsforholdets varighet, jf. statsansatteloven § 22.

Det er viktig å ha en så tydelig arbeidskontrakt som mulig. Dette for å avklare de forventningene partene har til hverandre.

Hvis du byttet stilling internt, får muligheten til mer hjemmekontor og fleksitid, eller får mer ansvar og oppgaver, er det smart om du får det skriftlig.

Det er ønskelig at arbeidsavtalen gjenspeiler det til enhver tid gjeldende arbeidsforholdet mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Dermed må alle endringer komme til uttrykk i skriftlig avtale og ikke bare i en e-post fra arbeidsgiver.

Det kan skje ved endring i selve arbeidsavtalen eller ved særskilt vedlegg til en allerede eksisterende arbeidsavtale.

Jo mindre detaljert for eksempel stillingsbeskrivelsen din er, jo større rom får også arbeidsgiveren din til å endre oppgavene dine i ettertid.

På den måten får både du og arbeidsgiveren din en mer forutsigbar hverdag, og du blir mindre sårbar hvis det for eksempel kommer inn en ny leder som ikke kjenner historien din og eventuelle muntlige avtaler.

Ved siden av arbeidskontrakten, bør du også sette deg inn i bedriftens personalhåndbok, tariffavtale, lokale avtaler og andre styringsdokumenter som for eksempel virksomhetens lønnspolitikk.

Ofte henviser faktisk arbeidskontrakten til ting som står i personalhåndboka, så be om tilgang til den også før du signerer på avtalen.

Hvis du har noen spørsmål om arbeidskontrakten eller ansettelsesforholdet ditt, må du ikke nøle med å ta kontakt med oss.

Som medlem i Samfunnsviterne får du gratis juridisk bistand, og alt du trenger å gjøre er å ta kontakt med oss på [email protected].

Hvis saken haster, ringer du oss på vakttelefonen: 22 03 19 05, mellom klokken 09-16 alle hverdager.