I forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram av regjeringen i dag, legges det vekt på fortsatt omstilling og fornyelse. Finansministeren uttaler at budsjettet er fremtidsrettet og at det må legges til rette for at norsk økonomi får flere ben å stå på. Mener hun alvor, må vi komme i gang med å utforme den kompetansereformen arbeidslivet trenger.

Innovativ næringsutvikling og omstilling av norsk arbeidsliv krever en kompetansereform som gir den enkelte rett og mulighet til etter- og videreutdanning uavhengig av utdanningsnivå, fullført spesialisering, sektor, bransje og tilknytning til arbeidslivet. En slik kompetansereform bygger opp under evnen til omstilling, innovasjon og mobilitet. Samfunnsviterne oppfordrer regjeringen til å legge bedre til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling i arbeidslivet.

Tall fra SSB viser at deltagelsen i etter- og videreutdanning har gått ned siden 2008 for alle utdanningsgrupper, til tross for et stort omstillingsbehov. Vi ser en tendens til at mange med høyere utdanning ønsker, men ikke får tatt, den etter- og videreutdanningen de mener de trenger. Teknologiutvikling endrer kompetansekravene raskt, og kompetanse har blitt ferskvare. Forutsetningen for å kunne stå i jobb i 40-50 år fremover er gode muligheter til faglig oppdatering og til å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter for å jobbe på nye måter og utføre mer komplekse arbeidsoppgaver.

Mange samfunnsaktører har tatt til orde for innføring av skatteinsentiver til bedrifter som investerer i ansattes kompetanse. Tiltaket kan bidra til at flere får kompetansen de trenger, men ikke alle vil kunne dra nytte av det. Frilansere, arbeidsledige, ideelle organisasjoner og andre virksomheter som ikke er skattepliktige, faller utenfor slik skatteordning. I tillegg er det fare for at investering blir konjunkturavhengig og at arbeidstakerne vil ha liten påvirkning og innflytelse på sin egen kompetanseutvikling, slik at den først og fremst blir virksomhetsspesifikk. Det vil begrense mobiliteten mellom yrker og bransjer i et arbeidsliv som har behov for økt mobilitet på grunn av omstilling og flere eldre arbeidstakere.  

Valg av finansieringsmodell for etter- og videreutdanning er av strategisk betydning for hvor vellykket en kompetansereform kan bli. Det er derfor viktig at ulike finansieringsmodeller, som for eksempel skattefradrag, tilskuddsordninger, kompetanseforsikring, fond eller individuell utdanningskonto konsekvensutredes grundig.

Det er viktig at trepartssamarbeidet tar en aktiv rolle i å forme og forvalte ordninger som skal fremme kompetanseutvikling i arbeidslivet, slik den norske arbeidslivsmodellen blir styrket. Regjeringen og partene i arbeidslivet må få på plass ordninger som sikrer tid til etter- og videreutdanning, finansiering og et fleksibelt og relevant kurstilbud.

 

Øvrig info, kontakt kommunikasjonssjef Torun H. Enstad, tlf. 99724311.