Stortinget har ferdigbehandlet ny lov om statens ansatte som erstatter tjenestemannsloven. Den nye loven lovfester blant annet kvalifikasjonsprinsippet, viderefører ansettelsesprosessen i en noe forenklet form og har en intensjon om å stramme inn på adgangen til midlertidige ansettelser.

- Det er på høy tid at vi får en lov som gjenspeiler den utviklingen som har skjedd i arbeidslivet siden tjenestemannsloven trådte i kraft i 1983, sier Samfunnsviterne leder, Merete Nilsson.

 

- Samfunnsviterne kunne på flere punkter ønsket at Stortinget hadde gått lenger i å forenkle og harmonisere lovverket, men vi er likevel fornøyd med at den nye loven tar noen skritt i retning av et mer tidsriktig rammeverk for arbeidet i staten, fortsetter Nilsson.

 
- Spesielt kunne vi ønsket at den nye loven gikk lenger i å forenkle ansettelsesordningen. Høy grad av involvering, medbestemmelse og medvirkning blant norske arbeidstakere er verdifullt både for ansatte, virksomhetene og for samfunnet. Men reell innflytelse forutsetter at man ikke bruker for mye tid på tungrodde prosesser. Ved å styrke medbestemmelsen mot mer overordnede personalpolitiske målsetninger, ikke minst arbeidet med kontinuerlige prosesser rundt virksomhetens kompetansebehov, vil de tillitsvalgte ta del både i utrednings- og forberedelsesfasen i virksomhetens ansettelsespolitikk, sier hun.
 
 
Samfunnsviterne tok allerede i den innledende høringsrunden i 2016 til orde for et ønske om at regjeringen arbeider videre med å forenkle tilsettingsprosessen, gjerne gjennom forsøksordninger i enkelte virksomheter, slik at partene kan høste felles erfaringer.
 
 
Felles innspill til komitehøringen fra Akademikerne, Unio og YS
 
Akademikerne, Unio og YS sendte i forkant av komitehøringen et innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen med bekymring for at departementet i proposisjonen mener at statens særpreg begrunner en videre adgang til å ansette midlertidig. Likeledes uttrykkes bekymring for at stillingsvernet svekkes sammenlignet med arbeidsmiljølovens regler ved at domstolene ikke skal ha adgang til å prøve interesseavveiningen mellom den ansatte og staten i en oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold.

 

Komiteens flertall uttrykker i sin innstilling at henvisningen til statens særpreg ikke skal gi noen videre adgang til midlertidig ansettelse eller gi et dårligere oppsigelsesvern enn etter arbeidsmiljøloven.  Flertallet mener at «lovfesting av kvalifikasjonsprinsippet, kollegiale organ både ved tilsetting og oppsigelse, samt klageadgang og fortrinnsrett til ny ansettelse i hele statsforvaltningen innebærer at ansatte i staten fortsatt vil ha en sterkere rettslig stilling enn ansatte i privat sektor».

 
Stortinget ber i sitt vedtak regjeringen foreta en evaluering etter to år for å se om innstrammingene på midlertidigheten får den ønskede effekten.
 
 
- Dette er et tydelig signal fra Stortinget om at Staten må ta ansvar og utøve en ansettelsespraksis som er lojal mot lovgivers ønske om mindre midlertidighet. Vi vil følge nøye med på utviklingen av midlertidigheten, fastslår Merete Nilsson.
 
 
-Særlovgivningen åpner fortsatt for langvarig midlertitid tilsetting, og det er viktig at staten fører en samlet politikk på dette området. Når det gjelder midlertidige ansettelser ønsket vi oss i utgangspunktet en harmonisering av arbeidsmiljølovens, tjenestemannslovens, universitets- og høgskolelovens og eventuelt andre særlovers regler om midlertidig tilsetting, både for å rydde og for å muliggjøre større kontroll med omfanget av midlertidighet, sier Nilsson.
 
 
Den nye loven trer i kraft fra den tid Kongen i statsråd bestemmer. Når dette vil skje, er foreløpig uvisst.

 

Les mer:

Samfunnsviternes høringsinnspill til Akademikerne om ny lov om statens ansatte (mai 2016)

Stortingets behandling av loven