- Digitaliseringen krever mye tettere tverrfaglig samarbeid mellom teknologer og humanister. Derfor vil etterspørselen etter folk med humanistisk kompetanse trolig øke i framtiden, mener Samfunnsviternes leder, Merete Nilsson.

I forbindelse med fristen for å søke om opptak til høyere utdanning, uttrykker NHO i Nyhetsmorgen på NRK bekymring for at humanister har mer problemer med å få relevant jobb enn andre faggrupper.

NIFUs kandidatundersøkelser har vist at humanister bruker noe lengre tid enn andre faggrupper før de får en jobb som de definerer som relevant for utdannelsen sin, men humanistene blir absorbert i arbeidsmarkedet.

Rapporten «Samfunnets behov for akademikere», som ble utarbeidet for Akademikerne av Samfunnsøkonomisk Analyse (2017), viser at i tillegg til en mer globalisert verden, økt globalt konfliktnivå, og mer digitalisering vil føre til økt etterspørsel etter blant annet humanister i framtidens arbeidsmarked.

- Digitaliseringen gir økt etterspørsel etter typiske teknologi- og ingeniøryrker, men den vil også gi økt behov for andre akademiske yrker. Tverrfaglig samarbeid med andre fagdisipliner vil bli mer og mer viktig, og humanister og samfunnsvitere vil fortsatt ha en nøkkelrolle i samarbeid med andre fagområder, sier Nilsson.

Rapporten om samfunnets behov for akademikere i framtiden viser at humanister og samfunnsvitere i større grad vil bli benyttet i flere ulike yrker og næringer i framtiden. Arbeidsmarkedet for personer med utdanning innen både samfunnsfag, humanistiske fag og estetiske fag vil utvide seg. Næringene vil smelte mer sammen og kompetansen flyte mer fritt.

- Når teknologien overtar stadig flere arbeidsoppgaver, blir det viktigere enn noen gang å ikke miste etiske og menneskelige perspektiver. I jungelen av informasjonskilder og fake news vil ikke kritisk tenkning bli noe mindre viktig. Humanistisk kompetanse er helt nødvendig for vår forståelse av mennesket, av organisasjoner og av samfunnet i krig, konflikt og klimaendringer, sier Nilsson.

 

- På nye, teknologitunge områder, for eksempel cybersecurity og utvikling av kunstig intelligens, kan humanistene på mange ulike vis kan bidra til at den teknologiske utviklingen skjer på en måte som er til det beste for menneskene og samfunnet, sier Nilsson, som erkjenner at det selvsagt er knyttet mye usikkerhet til framtidens kompetansebehov.

 

- Det vi vet, er at enklere arbeidsoppgaver blir automatisert og at de oppgavene som står igjen, blir stadig mer komplekse. Derfor vil humanister og samfunnsvitere fortsatt ha en viktig rolle i framtiden, avslutter Nilsson.

Les rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse.

Les også:

Myter om Master, av Akademikernes leder, Kari Sollien (NRK Ytring 3. april 2018).

Kronikken Humanist, tør å vise deg frem, av Samfunnsviternes leder, Merete Nilsson, og Akademikernes leder, Kari Sollien (NRK Ytring 20. mai 2017).