Formålet med arbeidsnotatet er å belyse hva slags jobber mastere har to–tre år etter eksamen, ved å kartlegge yrke, næring, overutdanning og lønn. Kandidatene var utdannet i humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og juss, økonomisk-administrative og naturvitenskapelige og tekniske fag. For humaniora og samfunnsvitenskap er tallene fra undersøkelsen noe nedslående.

Arbeidsnotatet gir utfyllende informasjon til NIFUs rapport om Spesialkandidatundersøkelsen 2017 (NIFU Rapport 2/2018). Dataene er hentet fra en undersøkelse av personer som fullførte mastergrad eller tilsvarende i 2014.

Undersøkelsen ble gjennomført vinteren/våren 2017, og kandidatene har hatt to–tre år til å finne relevant arbeid.

  • Henholdsvis 56 og 53 prosent mente jobben krevde det nivået de faktisk hadde fullført på
  • Av humanistene var det mange som svarte at «arbeidsoppgavene krever ikke høyere utdanning, men det er en fordel å ha det», denne andelen var så høy som 21 prosent
  • For humanistiske og estetiske fag og også samfunnsfag var det også en betydelig andel som mente utdanningens innhold passet dårlig med det de jobber med, henholdsvis 16 og 15 prosent.
  • Humanistiske og estetiske fag skiller seg ut med betydelig lavere gjennomsnittslønn enn de andre fagområdene. Også samfunnsfag har et lønnsnivå betydelig under gjennomsnittet.
  • Hovedforklaringen på at arbeidsmarkedsutbyttet for humanistene er dårligere enn for andre, kan være at denne type kompetanse benyttes i næringer med lavt lønnsnivå, og/eller at de er mindre etterspurt i arbeidsmarkedet.

Hele rapporten kan leses her!