Regjeringen har i årets budsjett lagt vekt på å få flere i jobb, å styrke konkurransekraften samt å legge til rette for et mer innovativt, grønnere og smartere arbeidsliv. Samfunnsviternes leder, Merete Nilsson, ønsker velkommen nye tiltak i årets statsbudsjett for livslang læring, kontinuerlig kompetansebygging og investering i kunnskap.

Samfunnsviternes leder, Merete Nilsson, ønsker velkommen nye tiltak for livslang læring, kontinuerlig kompetansebygging og investering i kunnskap. Utkastet til statsbudsjett for 2019 som ble lagt fram tidligere i dag, peker mot at neste budsjettperiode preges av oppgangstider. Regjeringen legger vekt på å få flere i jobb, styrke konkurransekraften, samt å legge til rette for et mer innovativt, grønnere og smartere arbeidsliv. 

 

- Det er viktigere enn noen gang å forstå og forklare samfunnsmessige endringer i tillegg til å tenke ut innovative, etiske og bærekraftige løsninger på framtidas utfordringer. Der har samfunnsvitere en særskilt rolle i samfunnet, sier Nilsson.  Samfunnsviternes leder er enig med finansministeren som i sin redegjørelse i dag sa at «vi må prioritere det som setter oss i stand til å møte de utfordringene og gripe de mulighetene som ligger foran oss.» 

 

Nilsson mener tiden er inne for å satse på samfunnsvitere og humanister og peker til tre konkrete områder og tiltak: 

 

Tiden er inne for å ta samfunnsviternes kompetanse i bruk. Næringsliv og institusjoner i offentlig og privat sektor må i større grad satse på å ansette samfunnsvitere og humanister 

 

- Disse institusjonene må tørre å tenke utradisjonelt og offensivt om hvilken kompetanse virksomheten trenger for langsiktig, strategisk og bærekraftig utvikling og i større grad gå i dialog med utdanningsinstitusjonene om hvilke kompetansebehov arbeidslivet har. Slik kan utdanningene utvikles i retning av større relevans for å løse dagens og morgendagens utfordringer, sier Nilsson. 

 

 

Tiden er inne for å satse på kompetanseutvikling. Arbeidslivet må i større grad tilrettelegges for livslang læring og utvikling. 

 

- Kompetanseutvikling må skje gjennom hele karrieren. Når kompetanseutviklingen både tar utgangspunkt i virksomhetens aktuelle behov, og også de ansattes egne ønsker, kan de ansatte bidra effektivt til utvikling og innovasjon i virksomheten, mener Nilsson. Hun legger til at kompetanseutvikling bør være integrert i arbeidsmetodene og oppgaveløsningen i virksomhetene og bør i tillegg være en del av de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.  

 

 

Tiden er inne for å styrke kontakten mellom næringslivet og samfunnsviterstudentene for å skape økt gjensidig forståelse for anvendelsesområdene for de samfunnsvitenskapelige fagene. 

 

- Grunnleggende teknologiforståelse må integreres i alle fag: innsikt i teknologi er en nøkkel til at samfunnsviterne kan bidra i større grad og med større tyngde i god og samfunnstjenlig teknologiutvikling. Videre må det utvikles et helhetlig rammeverk for å kunne gi poenggivende praksis for alle studenter: en felles praksisportal for alle universiteter og høyskoler må på plass for å hindre uoversiktlige og tungvinte løsninger om institusjonene utvikler dette hver for seg. En felles løsning vil gi god tilgjengelighet og forutsigbarhet for studenter og institusjoner samt sikre god kvalitet og oppfølging. 

 

Nilsson legger til at samarbeid mellom virksomheter og studiesteder om temaer for masteroppgaver og andre praksisnære læringsformer også kan bidra til økt gjensidig forståelse for anvendelsesområdene for de samfunnsvitenskapelige fagene.