6. november 2019 ble partene enige om at det ikke var grunnlag for videre forhandlinger om en ny hovedavtale og partene ble enige om at avtalen videreføres til 31. desember 2020.

Akademikerne ønsket å gjennomføre reelle forhandlinger for å forbedre dagens hovedavtale da vi mener at tillitsvalgtes arbeidsvilkår blir lettere om vi tydeliggjør formålet med avtalen og klargjør sentrale begreper i teksten. Leder av Akademikerne stat, Anders Kvam, var skuffet over at prosessen strandet før den ble startet på grunn av manglende forhandlingsvilje.

Akademikerne der Samfunnsviterne inngår, Unio, LO stat, YS stat og staten representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet er parter i hovedavtalen i staten. Hovedavtalen er en treårig avtale som regulerer forhandlingsordningen, medbestemmelse samt rettigheter og plikter for Samfunnsviternes tillitsvalgte og statlige virksomheter. Intensjonen med hovedavtalen er å legge til rette for et best mulig samarbeid mellom partene på alle nivåer og videreføre prinsippet om lokalt å finne hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for reell medvirkning fra de ansatte med tillitsvalgtordningen.

Hovedavtalen ble første gang inngått i 1980 mellom staten og hovedsammenslutningene, og har siden ikke blitt endret i større grad. Avtalen praktiseres av de lokale representantene for partene i virksomheten gjennom lokale tilpasningsavtaler.

Gjeldende hovedavtale utløper 31. desember i år og det var derfor behov for å forhandle avtalen på nytt og forhandlingene om en ny hovedavtale i staten startet derfor 5. november i år mellom de sentrale partene.

Hovedavtalen skal sikre medbestemmelse og samarbeid mellom ledelsen og tillitsvalgte på statlige arbeidsplasser.  Akademikerne er opptatt av at hovedavtalen skal være enkelt å bruke og legge til rette for en god samarbeidskultur i den enkelte virksomhet. Hovedavtalen er sentral i den norske arbeidslivsmodellen og skal sikre medbestemmelse og samarbeid mellom ledelsen og tillitsvalgte på statlige arbeidsplasser.

Akademikerne gikk inn i årets forhandlinger med krav om å forenkle avtalen slik at den blir et tydelig og godt verktøy for samarbeidet mellom ledelsen og tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass. Dette innebærer å tydeliggjøre avtalens formål og hva som ligger i sentrale begreper som "medbestemmelse" og "partsrepresentasjon", samt å korte ned dagens 47 sider lange avtale. Avtalen skal sørge for forutsigbare, effektive og gode, reelle prosesser for medbestemmelse på den enkelte arbeidsplass.

Erfaringen til mange tillitsvalgte er at de blir involvert for sent i prosesser i virksomheten som har betydning for arbeidshverdagen til de ansatte. Dette medfører at virksomhetene mister gode muligheter til å finne de beste løsningene og at medbestemmelsen til de ansatte uthules. Samarbeidet på mange arbeidsplasser fungerer i dag godt. Samtidig er erfaringen til mange tillitsvalgte at de blir involvert for sent i prosesser og ikke tas med som en konstruktiv samarbeidspartner ved beslutninger som er viktig for arbeidshverdagen til de ansatte. Akademikerne ønsker derfor å forenkle og styrke avtalen.