Bakgrunnsdokumenter høring om organisasjonsmodell

Rapport utarbeidet av Arve Paulsen Kommunikasjon, mars 2011

Rapporten ble utarbeidet som et ledd i Samfunnsviternes omdømme‐ og posisjoneringsprosjekt med opprinnelse i strategisk plan for 2010-2013.

Prosjektets mål var å bidra til å utvikle Samfunnsviternes identitet, tydeliggjøre posisjonen og heve den generelle stoltheten til samfunnsvitere og humanister.

Hovedgrunnlaget for rapporten er medlemsundersøkelsen fra 2010 og 2016; kvalitative intervjuer som er gjennomført blant medlemmer av Samfunnsviterne.

Hovedkonklusjonene i rapporten er at:

• Enkeltmedlemmenes identitet er viktig i overgangen studier‐jobb og den kan Samfunnsviterne bidra til å rendyrke og forsterke.
• Medlemmenes identitet hos foreningen ligger i hva foreningen mener/tar standpunkt til. Dette har foreningen neglisjert, og medlemmene etterlyser dette sterkt.
• Ingen grunn til å endre navn på foreningen, men det kan være hensiktsmessig å modernisere det visuelle uttrykket etter at meningsplattformen er på plass for å markere en overgang til noe nytt.

Rapporten tok også utgangspunkt i en undersøkelse utarbeidet av Isobar om de viktigste drivkreftene for å være organisert: Trygghet/sikkerhetsnett, forhandlingsstyrke i fellesskapet, solidaritet, faglig påfyll og økonomiske fordeler.

Ett av tiltakene som foreslås i rapporten er å etablere programmet «Masterminds» med blant annet arbeidslivsfaddere, faste prosjektseminar, være pådriver for gode karrieresentre ved universitetene, samt selv tilby individuell karriereveiledning. Rapporten kommer også med forslag til ulike saksområder og tematikk som Samfunnsviterne kan «eie» i den offentlige debatten for å styrke identiteten.

Rapporten er tilgjengelig her. 

Rapport utarbeidet av Agenda Kaupang, november 2012

Bakgrunnen for rapporten var at Samfunnsviterne ønsket mer kunnskap om faktisk bruk av samfunnsvitere i næringslivet og om det er et ytterligere potensial for de faggruppene Samfunnsviterne organiserer utenfor offentlig sektor.

Agenda Kaupang gjennomførte kvalitative intervjuer med 15 private virksomheter etter innledende kontakt med vel 50 bedrifter. Utfordringene innledningsvis var at det viste seg vanskelig å finne personer med god kjennskap til rekrutteringspolitikken eller kompetansesammensetningen i bedriften, dels fordi de utdanningsgruppene Samfunnsviterne dekker er så mange at det var vanskelig for respondentene/intervjuobjektene å kunne svare for alle sammen eller et flertall av dem, og dels at flere av landets større industri- og produksjonskonsern har et svært desentralisert rekrutteringsregime. Av samme grunn fantes det ofte ingen sentral personal- og kunnskapsdatabase som kunne gi enkle svar på konsernets faktiske bruk av ulik type fagkompetanse.

Den informasjonen som ble innhentet, ga likevel en bekreftelse på hypotesen om at samfunnsviterne først og fremst er å finne i større konsernstaber, forsknings- og utredningsinstitusjoner og konsulentselskaper av ulik karakter (administrativ rådgivning, fysisk planlegging mv.). Her arbeider samfunnsviterne både i markedsdialogen, med utredninger og saksbehandling, i interne staber og i ledelsesposisjoner.

• De store bank- og finanskonsernene synes også å rekruttere samfunnsvitere bevisst til sine trainee-programmer. De ser hovedsakelig etter økonomer, men ønsker mangfold og «de beste hodene» til stillinger innen markeds- og produktutvikling, utredninger og interne stabsfunksjoner.
• I større teknologi- og handelskonsern som FMC Technologies (Kongsberg) og Møllergruppen er det teknologer, økonomer og selgere som dominerer, også i administrative funksjoner. Men det finnes unntak her, særlig i HR-funksjonene og i salg/markedsføring.
• De store matvarekjedene, som NorgesGruppen, synes å satse på ledelses- og organisasjonsutvikling og har omfattende, interne opplæringsprogrammer med egne fagfolk og ledere til å drive utviklingen. Her brukes samfunnsvitere også til utredninger, informasjonsarbeid og i lederfunksjoner.
• En spesialisert produksjonsbedrift som Lærdal Medical (hjelpemidler og -utstyr) på Vestlandet har stor nytte av å kunne benytte samfunnsvitere (helse- og sosialfag, PR- og media) i sin markedsdialog og rådgivning i forhold til brukere. Også en legemiddelgrossist som Pfizer benytter samfunnsvitere (helse- og sosial, pedagogikk og psykologi) i sin markedsdialog – nettopp fordi de ønsker personer med akademisk troverdighet i dialogen med sine kunder.

I den store akvakultur- og fiskeforedlingsbransjen (med noen av Norges største foretak) synes samfunnsviterne helt fraværende som rekrutteringsobjekter, med mindre de av andre årsaker har kommet inn. I slike virksomheter er rekrutteringsansvaret desentralisert til de mange resultatenhetene, som ofte har svært små staber/lederfunksjoner. Heller ikke i en medieredaksjon som i Bladet Nordlys fant vi samfunnsvitere. I redaksjonen ble det stort sett rekruttert folk med journalistbakgrunn eller med bakgrunn fra journalisthøgskole, fikk vi vite. Også den private helsebedriften vi var i kontakt med var uten samfunnsvitere eller synlig interesse for disse, heller ikke for personer med høyere utdanning innen helse- og sosialfag. Norlandia har heller ingen egen HR-avdeling i Norge. Bedriftene som selger arbeidskraftstjenester rekrutterer og leier ut akademikere av alle slag – ofte til administrative oppgaver, også på sekretærnivå.

Rapporten er tilgjengelig her. 

NIFU-notat nr. 6-2012, med analyser av kandidatundersøkelsen

Notatet viser hvordan nyutdannede samfunnsvitere og humanister som går til privat sektor skiller seg fra de som går til offentlig sektor med hensyn til demografisk bakgrunn og individkjennetegn, arbeidsmarkedstilpasning og arbeidsvilkår; hva slags jobber de har, lønn, relevans av utdanning, deltidsarbeid med mer.

Grovt regnet er det per 2012 om lag en tredjedel av de nyutdannede humanistene og samfunnsviterne som går til privat sektor, og andelen har holdt seg omtrent på dette nivået de foregående femten årene. For humanister var rekrutteringen til privat sektor høyest for litteratur- og bibliotekutdanninger, hvor nærmere halvparten gikk til privat sektor i perioden 2007-2011, og lavest for språkutdanninger, 30 prosent. For samfunnsvitere var andelen høyest for medie- og kommunikasjonsfag, nærmere 60 prosent i perioden 2007 – 2011, og lavest for samfunnsgeografiske fag, 28 prosent.

Både humanister og samfunnsvitere spredde seg på de fleste bransjer og næringer, men kjerneområder for humanister var «kulturell og annen tjenesteyting», «varehandel, hotell og restauranter» og «informasjon/kommunikasjon». For samfunnsviterne var «informasjon/kommunikasjon» den næringsgruppen som rekrutterte flest, men også «faglig og teknisk tjenesteyting», «varehandel, hotell og restauranter», «kulturell og annen tjenesteyting», «helse- og sosialtjenester» og «forretningsmessig tjenesteyting».

Resultatene tyder på at om lag en femtedel av både humanistene og samfunnsviterne i privat sektor (i perioden 2007-2011) hadde såkalt «irrelevant arbeid» målt et halvt år etter eksamen. Bare et mindretall av kandidatene hadde rukket å få fast ansettelse, og mange har sannsynligvis tatt midlertidige irrelevante jobber mens de søker etter relevant arbeid.

Irrelevant arbeid var langt mindre vanlig i offentlig sektor, andelen var ti prosent for humanister og bare syv prosent for samfunnsvitere (2007-2011).

«Nyutdannede samfunnsvitere og humanister i privat sektor», NIFU-notat nr. 6-2012 med analyser av kandidatundersøkelsen, er tilgjengelig her. 

Varde, 2012

Segmentanalysene ble utarbeidet på bakgrunn av arbeidsmarkedsstatistikk, kombinert med medlemstall og analyser at inn- og utmeldinger i foreningen. Driveranalysene handler om motivasjon for medlemskap og ble utarbeidet på bakgrunn av diskusjoner i tre fokusgrupper, samt dybdeintervjuer blant studenter og samfunnsvitere som ikke var medlem i foreningen. På bakgrunn av segment- og driveranalysene ble det utarbeidet detaljerte framskrivninger av vekstpotensial innenfor ulike faggrupper og sektorer. Driveranalysene ga grunnlag for utarbeidelse av medlemsløftene i strategisk plan.

Presentasjon av driver- og segmentanalysen (Varde) er tilgjengelig her.

Vekstmål basert på driver- og segmentanalyser (Varde) er tilgjengelig her. 

Medlemsundersøkelse om identitet og omdømme, sommeren 2012

Undersøkelsen ble sendt til et representativt utvalg på 200 medlemmer og handler om hvilke inntrykk medlemmer ønsker at arbeidslivet skal ha av deres kompetanse og bidrag. Her skårer «evne til å se helheten i komplekse problemstillinger» høyest med 5,7 poeng på en skala fra 1 til 6.

På spørsmålet om hvilket omdømme de ønsker at Samfunnsviterne som fagforening skal ha blant folk flest, arbeidsgivere og beslutningstakere, skårer alternativet «Samfunnsviterne bidrar til å markedsføre medlemmenes kompetanse og fremme medlemmenes posisjon i arbeidsmarkedet» høyest med 5,5 på en skala fra 1-6, mens «Samfunnsviterne ivaretar medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår på en god måte» og «Samfunnsviterne gir viktige korrektiv til arbeidsgivere og myndigheter når det er nødvendig» skårer nest høyest med 5,4 poeng.

Medlemsundersøkelsen om identitet og omdømme fra sommeren 2012 er tilgjengelig her.

Bakgrunnsnotat om foreningen status og utfordringer, høsten 2012

Notatet gjør rede for medlemsutvikling, fordeling på ulike sektorer og potensial for vekst i ulike sektorer. Vekstpotensialet var beregnet ut fra tall fra SSB som viste at det var om lag 45.000 samfunnsvitere og humanister med utdannelse på masternivå, samt tall fra NIFUs kandidatundersøkelse.

NIFUs analyse viste at litt færre kandidater med vår utdanningsbakgrunn på master-nivå går til privat sektor enn kandidater ellers. Men andelen som går til privat sektor, har vært jevnt økende over de siste 40 årene. De seneste årene har rundt 40 prosent av nyutdannede samfunnsviterne startet sin karriere i privat sektor. For humanistene var andelen oppe i 40 prosent i 2005, men har sunket til under 30 prosent de senere år (pr. 2011).

Notatet gir også en kort redegjørelse for trender og utviklingstrekk i arbeidslivet og arbeidet med identitet og synlighet i foreningen.

Bakgrunnsnotat om foreningens staut og utfordringer, høsten 2012, er tilgjengelig her.

Sammenstilling av innspill fra lokallag og fylkesavdelinger, høsten 2012

Det kom innspill fra ni fylkesavdelinger og to lokallag, med til sammen 75 deltakere på medlemsmøtene. Det dreier seg om konkrete innspill på visjon, verdier, strategiske mål og utfordringer for foreningen framover. 

Sammenstillingen av innspill fra lokallag og fylkesavdelinger, høsten 2012, er tilgjengelig her.

Landsmøtesaken gir en oversikt over bakgrunn og prosess, samt forslag og begrunnelser. Utkastet til strategisk plan var basert på et ønske om å lage en plan med ambisiøse, men oppnåelige mål, som var kortfattet og målrettet og med tydelige prioriteringer og med tydelig retning for foreningens arbeid de neste årene.

Landsmøtesak 6-13. Ny strategisk plan, er tilgjengelig her

Rapport fra Fafo 2016

Tema for dette notatet er organisasjonsgrader på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter. Dette er sentrale faktorer i det kollektive arbeidslivet, og formålet med notatet er å framskaffe oppdaterte tall for nivå og utvikling.

Blant spørsmålene som stilles, er: Hvor høy er organisasjonsgraden på arbeidstakersiden, og hvordan har denne utviklet seg over tid? Hvor stor andel av sysselsettingen dekker arbeidsgiverorganisasjonene? Hvor mange arbeidstakere dekkes av tariffavtale, og hvor i arbeidslivet befinner disse seg? Hvor mange arbeidskonflikter er det per år, og hvor mange arbeidsdager går tapt? Og hvordan er situasjonen i Norge i en internasjonal sammenheng?

Rapporten «Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2014» er tilgjengelig på Fafos nettsider.

Rapport fra Fafo 2017:32

I denne rapporten presenteres resultatene fra Fagforbundets ungdomsbarometer 2017. De kalles for generasjon Z, og har aldri levd i en verden uten mobiltelefon og internett. Digitale medier spiller en sentral rolle i hverdagen, og de kommer til å tilhøre den høyest utdannede generasjonen til nå. Deres foreldre – generasjon X (født mellom 1964 og 1976) har vært mer opptatt av individuell utvikling enn tidligere generasjoner.

Da kunne det vært logisk å anta at denne utviklingen ville fortsette, men forestillingen om at dagens ungdom er mest opptatt av fleksibilitet og selvrealisering slås tilbake i en ny undersøkelse som er gjennomført av Fafo. Trygghet og rettferdighet er trolig riktigere stikkord for hva unge mellom 16 og 25 år ønsker seg.

Ungdommen som er intervjuet er fra hele Norge, de går på videregående, studerer eller de er i jobb. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Fagforbundet. Det viser seg at det store flertallet – 95 prosent – ønsker seg fast jobb. Det er med andre ord liten interesse for frilansing og frihet. Ungdommen ønsker også å få brukt kunnskapen og utdanningen sin, og de vil bety noe for samfunnet. Det som er viktig for de fleste av dagens 16-25-åringer er med andre ord en kombinasjon av egenutvikling, trygghet og samfunnsnytte.

Fafo-rapport 2017:32 «Fagforbundets ungdomsbarometer» er tilgjengelig på Fafos nettsider.

Medlemsundersøkelsen sendes ut til alle medlemmer hvert andre år. Undersøkelsen viser stabil og forholdsvis stor grad av fornøydhet med bistanden fra tillitsvalgte og fra sekretariatet. Undersøkelsen viser også hvordan medlemmene rangerer de ulike medlemstilbudene.

Rapport fra medlemsundersøkelsen 2016 er tilgjengelig her.

Fafo-notat 2016:04

Hvilke utviklingstrekk har betydning for Akademikernes posisjon i fremtiden og hvordan kan organisasjonen forholde seg til disse? Hvordan vil Akademikernes rolle i det fremtidige trepartssamarbeidet og forhandlingssystemet se ut?

Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra Akademikerne for å gi grunnlagsinformasjon for det organisasjonsutvalget som ble nedsatt i Akademikerne i 2015. Notatet var også ment for å stimulere til diskusjon og gi innspill til Akademikerne om hvordan en slik diskusjon kan organiseres.

Rapporten tar blant annet utgangspunkt i de langsiktige innenlandske endringsdriverne som er trukket fram i NordMod-prosjektet (*).

Blant de mest konsekvenstunge endringene som vil kreve nye løsninger er: 

• Befolkningen blir eldre; dette vil kreve mer ressurser og arbeidskraft til eldreomsorg samtidig som veksten i arbeidsstyrken stagnerer. 
• Forsterket urbanisering; stadig flere vil leve i byer, og dette vil kreve store investeringer i infrastruktur, boliger, samferdsel, offentlige tjenestetilbud mv., samt bedre samordning i det offentlige forvaltningssystemet. 
• Befolkningen blir mer mangfoldig; veksten i innvandrerbefolkningen vil stille økte krav til inkluderings-, utdannings- og arbeidslivspolitikken for å kunne kombinere lav sosial ulikhet med større forskjeller i kultur og livsformer. 
• Klimaendringene vil ikke bare kreve nye internasjonale regler og nasjonal økonomisk omstilling, men på lengre sikt også kunne kreve viktige tilpasninger i bosettingsmønster, forbruk, infrastruktur og livsstil som må innledes i de kommende ti-årene.
• Den teknologiske utviklingen knyttet blant annet til digitalisering, bio- og genteknologi, og økt automatisering og robotisering i så vel vareproduksjon som i mange manuelle tjenester, vil forsterke behovet for innovasjon og kompetanse til å ta i bruk nye redskaper og metoder.»

Økt fleksibilitet og klimaendringer trekkes fram som de to mest sentrale utfordringene. For en fagorganisasjon er dette to svært forskjellige områder; ‘løsningen’ på fleksibiliteten handler om å trekke grenser, hvordan beskytte lønns- og arbeidsvilkår uten at det gode blir det bestes fiende? Individet står i sentrum og trenger beskyttelse i skjæringspunktet mellom individuelle og kollektive løsninger. Ulike grupper trenger ulik regulering og arbeidsbetingelsene, vil variere i større grad med tilhørende utfordringer for fagorganisasjonene. Klimautfordringene er et kollektivt problem og et problem utenfor fagorganisasjoners tradisjonelle oppgaver. Samfunnsansvaret utvides og med det vil sannsynligvis også nye allianser oppstå.

Dette kan utfordre organisasjonenes plass i trepartssamarbeidet. Økt fleksibilitet skaper nye vinner og nye tapere og setter dermed solidariteten på prøve. Trepartssamarbeidet ‘klarte seg’ gjennom den første runden – knyttet til deregulering og liberalisering fra midten av 1980-tallet og fremover. Utfordringen nå er kanskje å sørge for at trepartssamarbeidet overlever fleksibilitet som den gjennomgripende måten å organisere arbeidslivet på. Og uten levende trepartssamarbeid kan vi, med et norsk utgangspunkt, neppe gå løs på klimautfordringene med styrke.

*) NordMod-prosjektet studerte den nordiske modellens utfordringer fram mot 2030. Hva er følgene av internasjonale og nasjonale utviklingstrekk for de nordiske landene? Målet med forskningsprosjektet er å gi et grunnlag for politikkutforming som kan fornye modellen. Oppdragsgiver var Samarbeidsorganisasjon for de nordiske sosialdemokratiske partiene og fagbevegelsen - SAMAK. I tillegg har Foundation for European Progressive Studies (FEPS) vært med på å finansiere prosjektet.

Fafo-notat 2016:04 «En verden i endring, hva betyr det for Akademikerne?» kan leses på deres nettsider her.

Samfunnsviterne og Agendas rapport om frilanseres behov, 2016.

Det norske arbeidslivet står foran store utfordringer de kommende årene på grunn av en stadig raskere teknologisk utvikling. Noen spår at inntil halvparten av oss vil være frilansere eller ha andre tilknytningsformer til arbeidslivet enn fast ansettelse i framtida. Gir frilanstilværelsen mer frihet og fleksibilitet eller mer utrygghet og ustabilitet? Hvis forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver endrer seg, hva betyr det for den norske samfunnsmodellen?

Samfunnsviterne og Tankesmien Agenda ønsket å utforske de ulike tilknytningsformene som skiller seg fra faste og direkte ansettelser, kartlegge omfanget og undersøke utviklingen i det norske arbeidsmarkedet. Gjennom kvalitative undersøkelser i samarbeidet med Moods Qualitative Research, har vi blitt bedre kjent med frilanserne, undersøkt deres motivasjon, behov og situasjon. Vi har sett på konsekvenser utviklingen vil kunne ha for arbeidstaker, for arbeidsgiver, for deres organisasjoner og for samfunnsmodellen som helhet. Målet med prosjektet er å utforske fagbevegelsens rolle i å imøtekomme og forme det nye arbeidslivet, slik at endringene blir til det beste for de fleste i arbeidslivet.

Rapporten «Frihet og frykt» er tilgjengelig her.

Rapporten «Retning 2061» fra 2017

Rapporten baserer seg dels på gruppediskusjoner under Samfunnsviternes karrierearrangement Klar 2016, og dels på en spørreundersøkelse om hva medlemmene under 30 år tenker om framtidas arbeidsliv hva de ønsker at vi skal prioritere. Her skisseres også viktige utviklingstrekk i arbeidsmarkedet og utfordringer i samfunnet og medlemmene uttaler seg om hvordan de antesiperer at endringene vil påvirke deres karrierer og arbeidsforhold. Fagsjefen i Tankesmien Agenda bidro med et innledningsforedrag på Klar-dagen og en artikkel basert på hennes innledning inngår også som en del av rapporten.

Rapporten «Retning 2061» er tilgjengelig her.

Organisasjonsutvalgets spørreundersøkelse til medlemmer og tillitsvalgte sendes ut november-desember 2017 og tar sikte på å kartlegge hvilke behov medlemmene har i dagens og fremtidens arbeidsmarked, hvilke aktuelle prosesser som pågår på deres arbeidsplasser og hvilke behov de tillitsvalgte har for arenaer som gir direkte politisk innflytelse.

Rapporten om organisasjonsutvalgets medlemsundersøkelse er tilgjengelig her.

Rapporten er utarbeidet av sekretariatet på bakgrunn av opplysninger i medlemssystemet sammenholdt med SSBs statistikk og oversikt over hvor samfunnsviterne og humanistene arbeider.

Rapporten om medlemmer og medlemspotensial er tilgjengelig her.

Kronikk av Akademikernes leder Kari Sollien. Her skriver hun blant annet at den norske modellen er selve fundamentet for det mange tar for gitt: Høy sysselsetting, trygge velferdsordninger, små lønnsforskjeller og et arbeidsliv der de ansatte blir hørt. Hvordan skal vi videreutvikle modellen til en virkelighet og et arbeidsliv som ser ganske annerledes ut enn for 20 år siden?

Det er viktigere enn noen gang å være organisert. Alle som er i arbeidslivet trenger en sterk stemme når viktige veivalg skal tas fremover. De siste årene har imidlertid andelen som er medlem av en fagforening gått ned, og vi har en stor jobb å gjøre.

Så viktig er dette arbeidet at Akademikerne for første gang i historien har gått sammen med de tre andre hovedorganisasjonene LO, YS og Unio for å heve organisasjonsgraden.

Vi må bli mer relevante for unge individualister, for en økende gruppe frilansere og gründere, og for alle dem i bedrifter der det ikke er kultur for å organisere seg. Akademikerne mener at vi som fagforeninger må innse at tariffavtaler alene ikke er nok til at medlemmene kommer løpende. For å fortsette å være attraktive må vi også tilby noe annet – og noe mer. Samtidig må vi sikre mekanismene for en forsvarlig lønnsutvikling.

Kronikken er tilgjengelig på NRK Ytring.

Aktuell artikkel om en rapport som er utarbeidet i Sverige, av Tankesmedjan Tiden. Den henvender seg i stor grad til LO-organisasjonene, men det er likevel mye å hente og ikke minst få bekreftelse på at det vi tenker/måten vi (ønsker) å jobbe på og forslagene fra sekretariatets organisasjon- og vekstgruppe.

Se spesielt følgende punkter:

• Status på arbeidet med organisering og rekruttering må heves. Det er behov for mer ressurser. 
• Det må være enkelt å bli medlem, gjerne bare ved et tastetrykk.
• Det er like viktig å beholde medlemmer, som å rekruttere nye. Har forbundet gode administrative rutiner for å sikre dette?
• Tenk strategisk ved verveaksjoner. Bruk kreftene der det er lettest å få flere medlemmer. Men, glem ikke dem som virkelig trenger hjelp fra fagbevegelsen. 

Artikkelen "25 forslag som kan redde en fagbevegelse i krise" er tilgjengelig på nettsidene til frifagbevegelse her.