Samfunnsviternes høringsuttalelse om rapporten fra ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Sendt Utdanningsdirektoratet i juni 2018.

1. INNLEDNING

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet ønsker innspill på om ekspertgruppens kunnskapsgrunnlag og analyse oppleves dekkende for både barnehage, grunnskole, videregående opplæring, statlig og lokalt støttesystem. Videre ønsker vi en tilbakemelding og vurdering av ekspertgruppens forslag til et helhetlig system for en inkluderende og tilpasset pedagogisk praksis i barnehage og skole.  Det vil også være mulig å foreslå alternative forslag til tiltak, som kan bidra til et bedre tilrettelagt og inkluderende tilbud.

 

2. KUNNSKAPSGRUNNLAGET

Samfunnsviterne har tidligere kommet med innspill til denne rapporten både i forkant av utforming av kunnskapsgrunnlaget (innspillsdato 09.10.17) og til selve kunnskapsgrunnlaget (innspillsdato 16.01.18). Vi stiller oss også nå bak store deler av kunnskapsgrunnlaget i rapporten. Samfunnsviterne deler med dette derfor Ekspertgruppens bekymring om at det er en for stor andel av elevene, som spesialundervisning, som ikke får tilstrekkelig og systematisk oppfølging. Samfunnsviterne antar at dette også gjelder en andel førskolebarn som mottar spesialpedagogisk hjelp uten at dette er belyst i denne rapporten. Flere førskolebarn og elever bør, slik Samfunnsviterne ser det, kunne hjelpes innenfor det ordinære barnehage-/ opplæringstilbudet.

Samfunnsviterne deler imidlertid ikke Ekspertgruppens syn på at det spesialpedagogiske støttesystemet i Norge over mange år har bidratt til mer segregering enn inkludering. Vi støtter heller ikke beskrivelsen som er gitt i kap 5.2 Det lokale støttesystemet og da spesielt kap 5.2.1 Pedagogisk psykologisk tjeneste(PP-tjenesten). I det følgende har vi derfor utfyllende kommentarer til 4 områder:

Om PP-tjenestens systemrettede mandat: Ekspertgruppen sier i rapporten følgende om PP-tjenestens systemrettede mandat: «..i 1998 ble opplæringslovene samlet til en lov og PP-tjenesten fikk også tillagt oppgaven med å hjelpe de kommunale og private skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å inkludere alle elever» (i rapporten på s 169). Det refereres til Hesselberg & Tetzschner (2016). I denne sammenheng er det viktig for Samfunnsviterne å presisere at PP-tjenestens systemrettede mandat, som er nedfelt i Opplæringslovens §5-6, omfatter slik det er i dag ikke alle elever. Det er begrenset til å gjelde elever med særskilte behov.

I Djupedalsutvalgets rapport (NOU 2015:2, kap 17.4) ble det foreslått å endre PP-tjenestens systemrettede mandat til å omfatte alle elever i grunnskolen, framfor en begrensning til elever med særskilte behov slik det er i dag. Tidlig innsats og ny §1-4 i opplæringsloven er også et tydelig signal på dette. Å utvide PP-tjenestens systemrettede mandat til å omfatte alle elever vil kunne forsterke satsingsområdet «tidlig innsats» og i tillegg også bidra til økt forebyggende fokus. Noe som vil være avgjørende for å kunne avhjelpe den andelen av elevene som har behov for tilpasset opplæring ut over det som kan gis innenfor den ordinære opplæringen. Samfunnsviterne mener derfor at det å utvide PP-tjenestens systemmandat i §5-6 vil være et mer hensiktsmessig tiltak enn å erstatte dagens lovpålagte PP-tjeneste med en pedagogisk veiledningstjeneste slik det beskrives i rapporten.

Om sakkyndige vurderinger: Samfunnsviterne er uenige i Ekspertgruppens fremstilling av PP-tjenestens sakkyndighetsarbeid som et «byråkratisk skrivebordsarbeid» som krever ca 80% av PP-tjenestens tid. En sakkyndig vurdering krever selvfølgelig at en skriver, men utarbeidelsen av en sakkyndig vurdering krever også utredning, samtaler med eleven, foresatte, læreren og ikke minst det å vurdere den konteksten eleven befinner seg i på skolen. (Det samme gjelder førskolebarn og deres barnehagemiljø)

Utdanningsdirektoratet har på sin hjemmeside en beskrivelse av sakkyndighetsarbeidet som inndelt i faser. Disse fasene stemmer godt med virkeligheten for den enkelte arbeidstaker i PP-tjenestene. En sakkyndig vurdering, som i utgangspunktet er en pedagogisk-psykologisk undersøkelsesfase, er en faglig vurdering hvor en prøver å finne fram til hva som ligger til grunn for at eleven/barnet strever med utbytte av den ordinære opplæringen. Denne vurderingen bygger også på en vurdering av den konteksten barnet/eleven befinner seg i.

Ekspertgruppens rapport kan leses som om de sakkyndige vurderingene kun brukes som grunnlag for å fatte enkeltvedtak. Dette er ikke en riktig oppfatning av praksisfeltet. Sakkyndige vurderinger brukes helt riktig som utgangspunkt til å utforme enkeltvedtak i saker som omhandler spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp, men de brukes også til mye mer. Som f.eks. utarbeidelse av individuelle opplæringsplaner(IOP) jfr. opplæringslovens §5-5. En sakkyndig vurdering omfatter beskrivelser av elevens/barnets styrker og vansker, og ikke minst sier den noe om hva en tror er den bakenforliggende årsaken til dette. I tillegg gir sakkyndige vurderinger også beskrivelser av adekvate læringsmål/utviklingsmål for eleven/barnet, hvilken metodikk i opplæringen som bør benyttes og hvilken organisering som vil være mest hensiktsmessig for eleven/barnet.

Imidlertid er det sikkert riktig at de sakkyndige vurderingene har en variabel kvalitet, noe også Barneombudet påpeker i sin rapport «Uten mål og mening?» (2017). Ekspertgruppen gir uttrykk for at i mange av de sakkyndige vurderingene som skrives viser PP-tjenesten at det ikke er snakket med eleven selv om hvordan opplæringstilbudet fungerer. Det er også mangler med tanke på tydelige beskrivelser av elevens potensiale for utvikling og realistiske opplæringsmål. Samfunnsviterne er enige med både Barneombudet og Ekspertgruppen i dette synet. Det er selvfølgelig uakseptabelt at de sakkyndige vurderingene har så omfattende kvalitetsmessige mangler. Likevel støtter vi ikke Ekspertgruppens syn når de på bakgrunn av dette generaliserer i rapporten og omtaler sakkyndige vurderinger som noe som er nesten ubetydelig for barn/elever med særskilte behov og dermed også som faglig begrunnelse for behovet for et spesialpedagogisk opplæringstilbud.

Med bakgrunn i dette mener Samfunnsviterne at beskrivelsen av PP-tjenestens utarbeidelse og bruk av tid på sakkyndige vurderinger med fordel kunne vært mer nøyaktig beskrevet i Ekspertgruppens rapport.

Om PP-tjenestens kompetanse:  I rapporten kan det forstås slik at PP-tjenestens utrednings- og sakkyndighetskompetanse omtales som likeverdig med skolens og lærernes egen kartleggingskompetanse. Samfunnsviterne deler ikke Ekspertgruppens syn på dette.

I PP-tjenesten har arbeidstakerne svært ofte en høyere akademisk utdanning i form av et hovedfag (cand.polit./cand.paed.spec) eller en master i pedagogikk, spesialpedagogikk og psykologi. Det jobber også spesialpedagoger, f.eks. lærere/førskolelærer, med en videreutdanning/spesialisering i spesialpedagogikk, og logopeder i PP-tjenestene. For alle de som ikke har tilstrekkelig testkompetanse i grunnutdanningene, så finnes det muligheter for å tilegne seg dette. I tillegg arbeider det også psykologer i PP-tjenestene med høy utredningskompetanse som inkluderer test- og kartleggingskompetanse. Dette gjelder kanskje først og fremst i PP-tjenestene i de store byene.

PP-tjenestene har med andre ord arbeidstakere med en høyere akademisk utdanning, som inkluderer formell testkompetanse på et nivå som ikke må forveksles eller sammenlignes med verken barnehagelærernes eller lærernes nivå på utredningskompetanse.

PP-tjenesten er en viktig støttespiller for skolene og barnehagene for å kunne bidra til å avdekke ulike former for lærevansker og andre vansker, som har betydning for barnets utvikling og utbytte av opplæringstilbudet. PP-tjenesten er også en svært viktig bidragsyter til de barn/elever som har behov for å få hjelp av spesialisthelsetjenesten. De fleste BUP og habiliteringstjenester tar ikke imot henvisninger uten at det er gjort en grunnleggende utredning av PP-tjenesten. En utredning som barnehagene og skolene ikke har kompetanse til å gjennomføre selv.

PP-tjenesten som lovpålagt tjeneste: Ekspertgruppen problematiserer i rapporten at Norge er ett av få land som pålegger kommunene gjennom lovgivningen å opprette en pedagogisk psykologisk tjeneste eller en tjeneste på tvers av kommuner (interkommunale løsninger). Samfunnsviterne vurdere at det må være en styrke at en i Norge har en lovfestet rett til spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp og at det kreves en sakkyndig vurdering av en faginstans med høy faglig kompetanse før det fattes enkeltvedtak og iverksettes tiltak som ikke er en del av det ordinære opplæringstilbudet.

 

Det innebærer også at barnehager og skoler ikke kan sette inn tiltak som nødvendigvis må bli av en mer tilfeldig karakter når en ikke kjenner til hva barnet eller eleven egentlig strever med, det vil si den bakenforliggende årsaken. Det er mange vansker hos barn/elever som tilsynelatende framstår med like symptomer, som f.eks. i form av store utfordring med uro og konsentrasjon. En slik vanske krever ulike tiltak for å kunne avhjelpes ut i fra hva den bakenforliggende vansken er. Hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD), tilknytningsforstyrrelser og nonverbale lærevansker er alle vansker som kan framstå som store konsentrasjonsvansker, men som vil kreve ulike tiltak for å kunne avhjelpes for en varig endring og et bedre læringsutbytte.


3. ANALYSE

Ekspertgruppens hovedkonklusjon er at vi i dag har et lite funksjonelt og ekskluderende spesialpedagogisk system for barn og unge med særskilte behov. Dette begrunnes blant annet med at innholdet i undervisningen og organiseringen av undervisningen fører til en manglende tilhørighet i fellesskapet med andre barn og unge, at skoler og barnehager mangler spesialpedagogisk kompetanse, at det ventes for lenge før det iverksettes tiltak, at elever som mottar spesialpedagogiske tiltak både i skoler og barnehage blir møtt med lave forventninger til læring, at PP-tjenesten bruker for mye tide på utarbeidelse av sakkyndige vurderinger, at det er for stor avstand mellom praksisfeltet og det pedagogiske støttesystemet, at kun 4 av 10 barn med behov for hjelp får dette, og at det ikke eksisterer klare kvalitetskrav til praksis og oppfølging på læring og utvikling.

Samfunnsviterne støtter Ekspertgruppens analyse når de påpeker at en alt for stor prosentandel av de elevene som mottar spesialundervisning blir hengende etter og at elevene/barna ikke blir møtt med barnehagelærere/lærere som har spesialpedagogisk kompetanse. Likedan støtter Samfunnsviterne Ekspertgruppens analyse av dagens situasjon når de uttaler at det ventes for lenge før det iverksettes adekvate tiltak for å øke elevenes læringsutbytte, samt at det er langt flere elever som har behov for tilrettelegging ut over det ordinære opplæringstilbudet enn de som får dette i dag.

 

Dette er svært bekymringsfullt og spesielt i et samfunnsøkonomisk perspektiv, da det er dette utdanningssystemet som utdanner morgendagens arbeidstakere. Arbeidstakere som skal stå lengre enn noen gang i jobb og ikke minst delta i et fremtidens arbeidsliv som på mange måter blir krevende både med tanke på kompetanse, kompleksitet og sannsynligvis også krav til kompetanseutvikling og omstilling gjennom hele arbeidslivet.

Samfunnsviterne vil påpeke at det er svært bekymringsfullt at det er en manglede spesialpedagogisk kompetanse i norsk skole i dag og at elever som får spesialundervisning i stor grad møter assistenter uten formell spesialpedagogisk kompetanse. Samfunnsviterne har i tidligere høringsinnspill til endringer i grunnskolelærerutdanningen (2016) understreket betydningen av spesialpedagogisk kompetanse i skolen og at det bør legges vekt på spesialpedagogisk kompetanse både i grunnskolelærerutdanningen og lektorutdanningen. Alle som skal utdanne seg til lærere har et behov for spesialpedagogisk kompetanse for å kunne identifisere barn og unge med utfordringer. I tillegg bør det være mulig å ta spesialpedagogikk som fag i kombinasjon med andre fag for å sikre at spesialpedagogisk kompetanse blir tilgjengelig i skolen. Det bør også være anledning til å ta en master i spesialpedagogikk på lik linje med master i de øvrige fagene på lærer-/lektorutdanningene.

Dagens system med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning forutsetter en god kvalitet på det ordinære opplæringstilbudet og at normalitetsbegrepet i både barnehagen og skolen ikke blir utsatt for press fordi en ikke har anledning til å iverksette adekvate tiltak innenfor den ordinære opplæringen, jfr. Opplæringslovens §1-3. Dagens system stiller også krav til at skolene skal arbeide ut fra prinsippet om tidlig innsats og iverksette adekvate opplæringstiltak jfr. Opplæringslovens §1-4. Dette stiller krav til lærerne for å kunne vurdere elevens vansker, årsak til vansker og hva som vil være adekvate tiltak. I tillegg stiller også opplæringslovens §5-4 krav til utprøving av tiltak før det henvises til PP-tjenesten for utarbeidelse av en sakkyndig vurdering. Det er derfor nærmest et paradoks, med bakgrunn i fraværet av spesialpedagogisk kompetansen i skolen, at opplæringslovens stiller krav til lærernes spesialpedagogiske kompetanse både med tanke på vurdering av elevenes vansker og iverksetting av tiltak, og at en pr i dag heller ikke har en lærer-/lektorutdanning som i sin omlegging har lagt særlig vekt på spesialpedagogikk som fag.

 

Samfunnsviterne har i tidligere høringsuttalelse om ny §1-4 i opplæringsloven stilt spørsmålstegn ved om lærerne på små og stor skoler rundt omkring i landet har tilstrekkelig og nødvendig kompetanse i begynneropplæringen i lesing, skriving og regning til å kunne vurdere hvilke elever som har behov for intensiv opplæring og hvilke tiltak som er adekvate i den intensive opplæringen. I tillegg er PP-tjenestens rolle, som en del av skolens støttesystem, etterlyst i dette arbeidet.

 

Samfunnsviterne synes det er positivt at det nå kommer en debatt som setter kvaliteten på dagens ordninger med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, samt det pedagogisk-psykologiske støttesystemet på dagsorden. Det er et samfunnsproblem at de ordningene vi har i dag ikke er tilstrekkelig til at alle elever mestrer grunnskoleopplæringen og dermed ikke fullfører videregående opplæring. Samtidig er det et paradoks at Ekspertgruppen analyserer og kommer med forslag til tiltak på bakgrunn av et kunnskapsgrunnlag som mangler en tilstandsrapport som sier noe om kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen. Det er en selvfølge at barns læringsutbytte ikke er tilstrekkelig når kvaliteten på den spesialundervisningen som gis ikke er god nok og heller ikke gis av lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Dermed skulle det også være en selvfølge at det i denne sammenhengen var naturlig å undersøke kvaliteten på det tilpassede opplæringstilbudet som iverksettes innenfor det ordinære opplærngstilbudet.

 

Som nevnt under punkt 2 om kunnskapsgrunnlaget må det understrekes at Samfunnsviterne mener at sakkyndighetsarbeidet har fått en for ensidig beskrivelse i denne rapporten. Dette har også konsekvenser for den analysen som er gjennomført og de forslagene til tiltak som presenteres i rapporten. Dette mener vi er svært uheldig. Det har vært jobbet mye med kvaliteten på de sakkyndige vurderingene i de senere årene. Både i den enkelte PP-tjeneste, men også på et overordnet nivå fra Utdanningsdirektoratet; utforming av kvalitetskriterier, gjennom fylkesmennenes utdanningsavdelinger, og i utdanningsinstitusjoner som tilbyr etter- og videreutdanning til PP-tjenesten, f.eks. NTNU. Det har også blitt satset på kompetanseheving generelt gjennom SEVU PPT og ikke minst lå det sterkt føringer i Statsbudsjettet for 2018 at en ønsket å fortsette arbeidet med å heve kvaliteten på det arbeidet PP-tjenesten skal gjøre. Det er dermed et paradoks at Ekspertgruppen ønsker å legge ned PP-tjenesten i sin nåværende form for så å etablere en tjeneste, som slik det forstås ut fra rapporten, får et enda mer «ullent» mandat enn den nåværende tjenesten. Samfunnsviterne er bekymret for at en i en slik omstillingsprosess vil kunne komme i den situasjon at en mister verdifull kompetanse, som både i dag og i framtiden kan komme de barna som strever til nytte. F.eks. kan en se for seg en situasjon der denne kompetansen vil forsvinne fra det offentlige og at dette kan åpne opp for mer kommersielle aktører. Samfunnsviterne mener dette vil kunne gå på bekostning av likeverdighetsprinsippet, som er et viktig prinsipp i norsk skole og som fortsatt bør være det, og ikke minst øke de sosiale forskjellene mellom elevene.

4. TILTAK OM ET HELHETLIG SYSTEM

Samfunnsviterne støtter tanken om at det i prinsippet bør være et helhetlig system for en inkluderende og pedagogisk praksis. PP-tjenesten og Statped representerer i dag en del av dette helhetlige systemet og svært mye av det arbeidet som gjøres både av PP-tjenesten og Statped gir god utvikling og gode resultater til det enkelte barn i barnehagen eller i skolen. Samfunnsviterne er derfor uenige i at det er behov for en helt annen og ny pedagogisk veiledningstjeneste.  Generell veiledningspedagogikk kan ikke alene løse de utfordringene som barn og ungdom strever med i skolen. Det er helt nødvendig at kommunene har gode kommunale/interkommunale fagmiljøer som både kan utrede og veilede ute i barnehager og skoler for et best mulig opplæringstilbud for den enkelte elev. I tillegg kreves det innenfor spesielt vanskelige fagområder som syn, hørsel, sammensatte lærevansker, språk/tale og ervervede hjerneskader en pedagogisk spesialistkompetanse, som kan bistå barn, foreldre, skole og PP-tjeneste ute i kommunene.

Samfunnsviterne er enige i at det, som på mange andre områder, er rom for utvikling og forbedringer også på dette området. Det er imidlertid betimelig å stille spørsmålstegn ved Ekspertgruppens påstand om at det er PP-tjenester og Statped, som med utgangspunkt i egne interesser, reproduserer og viderefører det ekspertgruppen omtaler som dårlig og segregerende praksis. Samfunnsviterne stiller spørsmålstegn ved at det fremstilles som det er langt på vei de ansatte fagpersoner i de ulike virksomhetene som er problemet og ikke forhold ved mandatet til PP-tjenesten og Statped, eller regelverket og forvaltningen, og implementeringen av det, som er utfordringen. Med bakgrunn i dette mener Samfunnsviterne at en er best tjent med, for alle de barn og unge som strever med utvikling og læring i barnehager og på skoler, at dagen system beholdes og at en tar utgangspunkt i dette når en skal videreutvikle og forbedre både systemet og de arbeidsmåtene en i dag benytter.  

Samfunnsviterne støtter Ekspertgruppens syn på at det er behov for en tverrfaglig kompetanse nært barnet. Mange av PP-tjenestene og Statped har allerede i dag et høyt tverrfaglig kompetansenivå. Samfunnsviterne mener at tverrfaglig kompetanse i det pedagogiske støttesystemet må beskrives tydeligere og inneholde, i tillegg til den kompetansen som er der pr i dag, både klinisk pedagogisk kompetanse og psykologisk kompetanse.   

Kvalitetskrav, kompetansekrav, bemanningsnorm og arbeidsmåter bør sees på innenfor dagens ordning med PP-tjeneste og Statped, for å øke både kvaliteten på systemet og det arbeidet som gjøres, samt øke nærheten til brukerne; barnet, eleven, foresatte og barnehagen/skolen. Det bør utformes krav som skoleeier, som også er PP-tjenestens eier, må forholde seg til i den enkelte kommune. På denne måten vil det bli en harmonisering av tjenester og tilbud og dermed minimalt med forskjeller for den enkelte bruker. Utfordringen i dagens system er at kommunene ikke har noen kriterier å forholde seg til med tanke på utforming og organisering av PP-tjenesten. Kun et lovkrav om at det skal være en slik tjeneste tilgjengelig i kommunen, enten i form av en kommunal eller en interkommunal tjeneste, jfr. opplæringslovens §5-6.

Det er viktig å opprettholde og utvikle PP-tjenester der en pr i dag ikke har et fagmiljø med høy kvalitet. Det vil si at en har tilstrekkelig anledning til å gjøre faglige vurderinger av høy kvalitet og ikke minst anledning til å drive kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling ut på den enkelte skole og barnehage. I tillegg sikrer også et sterkt fagmiljø en kompetanseutvikling for de medarbeiderne som arbeider i tjenesten. En kommunal/interkommunal PP-tjeneste vil også i fremtiden ha behov for et spesialpedagogisk støttesystem slik det systemet Statped representerer pr i dag. Det er overveiende lite sannsynlig at den enkelte kommune vil ha mulighet til å bygge opp tilstrekkelig kompetanse på de vanskeområder og den spesialistkompetanse som Statped pr i dag representerer.

 

Unntaket vil kanskje være de store bykommunene. Statped besitter en spisskompetanse som må ivaretas. Denne kompetansen er bygget opp over lang tid. Samfunnsviterne kan ikke se at det å overføre denne kompetansen til fylkeskommunen vil bidra til at den kommer nærmere barnet/eleven og deres foresatte. Samfunnsviterne kan imidlertid se at det i noen tilfeller kan være sånn at Statpeds kompetanse blir noe lite tilgjengelig for barnet/eleven og deres foresatte ute i den enkelte kommune. For å kunne gjøre noe med dette blir det viktig å vurdere arbeidsmåter og prioriteringer innenfor det oppdraget som Statped har pr i dag. Det bør også sees på kvaliteten på de fagsystemene som tjenestene i dag benytter med formål om en harmonisering og kvalitetsforbedring. Det bør i disse fagsystemene utvikles gode rapporteringssystemer, som kan måle kvaliteten og omfanget på det arbeidet som faktisk utføres i PP-tjenesten og i Statped. Ensartet rapportering vil kunne bidra med en tydeligere statistikk som vil igjen vil kunne bidra til et bedre grunnlag for videre utvikling av disse tjenestene overfor brukerne.

Oppsummert mener vi følgende: Samfunnsviterne støtter Ekspertgruppens forslag som beskriver et helhetlig pedagogisk støttesystem med en tredeling av innsatstyper. Samfunnsviterne mener imidlertid at dette forslaget er fullt ut realiserbart innenfor dagens rammer og systemer, det vil si innenfor dagens ordning med PP-tjenester lokalt og Statped som et fortsatt statlig pedagogisk støttesystem med ytterligere pedagogisk-psykologisk spesialistkompetanse.


5. OMRÅDER FOR TILTAK


Synspunkter på Inkluderende og tilpasset praksis i barnehage og skole.

Samfunnsviterne er enige i Ekspertgruppens syn på at barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging skal ha rett til lærere med relevant og høy pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse. Det bør derfor på nytt settes fokus på å inkludere spesialpedagogisk kompetanse som en del av grunnutdanningen for barnehagelærere, lærere og lektorer på et minimumsnivå. Det bør også være anledning til å studere spesialpedagogikk som et enkelt fag i en bachelor eller som utgangspunkt for master i en lektorutdanning.  Det bør også legges til rette for at spesialpedagogisk kompetanse blir etterspurt når det skal rekrutteres kompetanse i barnehagen og i skolen. På denne måten kan en over tid bidra til at spesialpedagogisk kompetanse blir mer tilgjengelig for de som trenger det mest.

Ekspertgruppen foreslår at det skal innføres obligatorisk kartlegging av alle elever på 1. trinn. Resultatet av denne kartleggingen skal være førende for at det iverksettes hjelpetiltak umiddelbart.

 

Samfunnsviterne støtter for så vidt forslaget til obligatorisk kartlegging av elever på 1. trinn. Utfordringen med dette er at forslaget i veldig mange kommuner ikke representerer noe nytt og som et sikkerhetsnett for tidlig innsats kan et slikt forslag rett og slett være for tynt. Allerede gjennomfører mange kommuner ved sine skoler kartlegging av alle elever på 1. trinn og ofte er også PP-tjenesten koblet på denne kartleggingen f.eks. i form av at PP-tjenesten er med og drøfter resultatet av kartleggingen. I de fleste kommuner er det også etablert rutiner for overgangen mellom barnehage og skole. Gjennom disse rutinene sikrer en overgang for alle elever som mottar spesialpedagogisk hjelp og for de som er i gråsonen og som har hatt ekstra oppfølging innenfor det ordinære barnehagetilbudet. Rutiner for overgang sikrer at det enkelte barns behov blir formidlet slik at lærerne kan legge til rette for barnet på en god måte allerede fra første skoledag.

 

Samfunnsviterne mener dette er et svært viktig og riktig tiltak for å sikre alle elever i et inkluderingsperspektiv. Samfunnsviterne er enige med Ekspertgruppen om at de pedagogiske prinsippene som skal ligge til grunn for en inkluderende praksis i barnehage og skole skal fokusere på barnas/elevens utvikling, læringsutbytte og resultater. Den pedagogiske praksisen må være forskningsbasert og et nært samarbeid med barnet/eleven selv (jfr Barnekonvensjonen) og deres foresatte skal ivaretas. Mye av dette vektlegges allerede i dagens system, men det er et forbedringspotensial spesielt med tanke på forskningsbasert pedagogisk praksis og barns/elevers medbestemmelse. I tillegg mener Samfunnsviterne at PP-tjenesten i større grad må ha et forpliktende oppfølgingsansvar for å påse at de anbefalte tiltakene virker og har effekt ved å både følge opp elevene direkte og i faste samarbeidsrelasjoner med elevens lærer.



Synspunkter på Pedagogisk støttesystem i barnehager og skoler.

Samfunnsviterne støtter Ekspertgruppens syn på at det lokale støttesystemene må styrkes og viser i den forbindelse til Opplæringslovens §5-4. Denne hjemmelen må i større grad komme til syne og forplikte skolene til å etablere gode systemer for iverksetting av tiltak. Sammen med styrkingen av den spesialpedagogiske kompetansen i skoler og barnehager og en PP-tjeneste med høy faglig kompetanse og som er tettere på barnet/eleven, vil dette innebære en tydelig forsterkning av laget rundt eleven. Hvordan det lokale støtteapparatet på skolen og i kommunen organiseres vil være avgjørende for å kunne lykkes med en inkluderende og tilpasset praksis.

En styrking av den spesialpedagogiske kompetansen på skolen må ikke gå på bekostning av den kompetansen som finnes i PP-tjenesten. Det er også viktig at det støttesystemet om etableres på den enkelte skole får anledning til å være nettopp det, og ikke ender opp med å være en vikarpool når skolen har fraværsproblematikk i sin personalgruppe.

Djupedalsutvalgets rapport foreslår, som tidligere nevnt, endringer i Opplæringslovens §5-6. Endringer som består i at PP-tjenesten får utvidet sitt mandat til å drive organisasjons- og kompetanseutvikling til å omfatte alle elever og ikke slik loven krever det i dag, til elever med særskilte behov (systemarbeid). Samfunnsviterne støttet i sin høringsuttalelse til Djupedalsutvalget dette forslaget og vi støtter også nå en utvidelse av PP-tjenestens mandat til å omfatte alle elever. På denne måten vil PP-tjenestens kompetanse være tilgjengelig for alle elever og ikke minst komme alle elever til gode.


Synspunkter på Varige og omfattende individuelle tiltak.

Samfunnsviterne ser ikke at Ekspertgruppens forslag vedrørende gruppen elever med behov for varige og omfattende individuelle tiltak vil være annerledes enn det tilbudet barn/elever med disse særskilte vanskene får innenfor dagens system. Tvert imot innebærer Ekspertgruppens forslag en redusert rettssikkerhet sammenlignet med hva denne elevgruppen har pr i dag. Med bakgrunn i dette støtter Samfunnsviterne ikke Ekspertgruppens forslag på dette området. Samfunnsviterne mener at også for denne gruppen vil det være en bedre løsning å gjøre kvalitetsmessige forbedringer innenfor det systemet vi har pr i dag.  

Når det gjelder de pedagogiske prinsippene som ligger til grunn for forslaget om varige og omfattende individuelle tiltak så er det vanskelig å se at dette innebærer nye prinsipper som er annerledes enn de vi har pr i dag. F.eks. beskrives det i rapporten at utredningsarbeidet skal legges til en pedagogisk veiledningstjeneste framfor dagens PP-tjeneste, men at denne pedagogiske veiledningstjenesten skal inneha kompetanseperspektiver som dagens PP-tjeneste allerede ivaretar og benytter i det etablerte tverrfaglige samarbeidet med spesialisttjenestene innenfor habilitering, BUP og Statped. Samfunnsviterne stiller seg derfor svært uforstående til at dette er å etablere noe nytt. Forslaget innebærer å videreføre den samme praksis som vi har pr i dag og det er derfor vanskelig å se at dette krever etablering av en ny pedagogisk veiledningstjeneste. I tillegg til synspunkter på varige og omfattende individuelle tiltak ønsker Samfunnsviterne å understreke betydningen av universell utforming av alle barnehager og skoer.

 

– Ikke bare med tanke på den fysiske utformingen. Den universelle utformingen handler om å ta hensyn til variasjonen blant barn og unge og ikke minst må det også omfatte muligheter for digitale løsninger som gjør at en kan benytte hjelpemidler og verktøy som vil øke muligheten for tilpasset opplæring og et inkluderende læringsmiljø.


Synspunkter på Samarbeid og kompetanseheving i barnehager og skoler.

Kompetanseheving i barnehager og skoler er helt nødvendig. Ved å utdanne og ansette flere spesialpedagoger med undervisningskompetanse mener Samfunnsviterne at en i større grad kan utvikle en forsvarlig praksis lokalt på den enkelte skole. I tillegg har PP-tjenesten i sitt mandat og bør derfor i så måte også være en bidragsyter for å gi kompetanseheving til barnehagelærere og lærere som har barn eller elever som strever i det daglige på skolen eller i barnehagen.                                                                        

Vi viser til punktet om pedagogisk støttesystem i barnehager og skoler for flere synspunkter i denne sammenheng.


Synspunkter på En lokal pedagogisk veiledningstjeneste.

Samfunnsviterne støtter ikke, som også nevnt tidligere, Ekspertgruppens forslag til en ny pedagogisk veiledningstjeneste slik det beskrives i rapporten, og mener at det heller bør skje en videreutvikling av dagens system og en styrking av den spesialpedagogiske kompetansen i skoler og barnehager.

Samfunnsviterne støtter tanken om at alle kommuner bør ha et samlet tverrfaglig kompetansemiljø, som er tetter på barn og unge. Dagens PP-tjeneste har som mandat og funksjon å være både en utredningstjeneste og en veiledningstjeneste. Samfunnsviterne ser derfor ikke hensikten verken med en reorganisering eller en navneendring. Det er viktigere å styrke innsatsen innenfor begge mandater som PP-tjenesten allerede har i dag, noe som kan iverksettes uten en slik omlegging som Ekspertgruppen foreslår.  

Samfunnsviterne vurderer det som en styrke at vi har en opplæringslov som pålegger kommunene å etablere en pedagogisk-psykologisk tjeneste, jfr. opplæringslovens §5-6. Ved å legge ned en PP-tjeneste, som allerede har en høy pedagogisk-psykologisk kompetanse, en høy utredningskompetanse og samlet sett en høy barne- og ungdomsfaglig kompetanse både når det gjelder forskningsbasert utrednings- og tiltakskompetanse, så vil dette være et bidrag som snarere fjerner kompetanse fra de barn og unge som har behov for bistand med bakgrunn i sine særskilte behov.  

Svært mange av de barn og unge som henvises til PP-tjenesten i dag har komplekse utfordringer både i form av utviklingsforstyrrelser, psykiske vansker og selvfølgelig vansker med læring og mestring i skolen og i barnehagen. Fra våre medlemmer får vi signaler om at skoler og barnehager i stadig større grad etterspør hjelp og bistand relatert til psykososiale utfordringer framfor spesialpedagogiske hjelpetiltak fra PP-tjenesten. Med bakgrunn i dette vil en generell veiledningstjeneste utgjøre et langt svakere tilbud til barn og unge enn det en har med dagens ordning. Å utforme en pedagogisk veiledningstjeneste som i utgangspunktet, slik vi forstår det, skal basere seg i all hovedsak på systemrettede tiltak vil i praksis bli et svekket pedagogisk støttesystem. For at skoler og barnehager skal få den støtten som er nødvendig må PP-tjenesten ivareta både det individuelle og det systemiske perspektivet. De pedagogiske prinsippene som ligger til grunn for dette forslaget vurderes til å være de samme pedagogiske prinsippene som ligger i PP-tjenestens mandat pr i dag.


Synspunkter på Statlig/fylkeskommunalt tjenester.

Se på det som står skrevet under punkt 3. Analyse og punkt 4. Tiltak om et helhetlig system.


Synspunkter på Samiske spesialpedagogiske tjenester.

Samfunnsviterne støtter Ekspertgruppens forslag om å etablere en samisk spesialpedagogisk tjeneste med et landsdekkende ansvar. Dette forutsetter imidlertid at en samisk spesialpedagogisk tjeneste omfatter alle samiske grupperinger som nevnt i rapporten.


Synspunkter på nødvendige regelverksendringer.

Samfunnsviterne er uenige i forslagene til regelverksendringer og begrunner dette med følgende:  

Mange av de forslagene Ekspertgruppen skisserer er allerede ivaretatt innenfor dagens system. De innebærer dermed ikke noe nytt! Samfunnsviterne støtter at det selvfølgelig må være et krav at barn og unge med særskilte behov får kvalifiserte lærere med spesialpedagogisk kompetanse. Vi forslår derfor at en bør fjerne opplæringslovens §10-11, som gir anledning til at en assistent gjennomfører spesialundervisning under veiledning av en pedagog. På denne måten kan en unngå at de elevene som trenger det mest ikke får opplæring av lærere med tilstrekkelig kompetanse.

 

Samfunnsviterne er enige i at vi står overfor noen regelverksutfordringer som står i veien for å realisere målet om å redusere spesialundervisningen og samtidig oppnå et mål om spesialundervisningspraksis med høyere kvalitet. Samfunnsviterne mener imidlertid at spesialundervisning er, og fortsatt bør være, ett av flere virkemidler for at elever skal lære i samsvar med utgangspunkt i sine evner, forutsetninger og behov. Vi er enige med Barneombudet, som gir uttrykk for i sin rapport «Uten mål og mening» (2017), at det er en forutsetning for at spesialundervisning skal virke at både innholdet og omfanget er basert på forskning om hva som er adekvate tiltak ut i fra de ulike lærevanskene som barn og ungdom har.

Fremfor å fjerne retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning mener Samfunnsviterne at regelverket må tydeliggjøres, både når det gjelder for hvem spesialundervisningen skal gjelde, hva den skal inneholde og hvordan den best skal organiseres. Utfordring med dagens ordning med spesialundervisning er at den er for avviksbasert og etter norsk lovgivning er en unntaksbestemmelse. Dette gjelder både opplæringslovens §5-1 og §5-5. Samfunnsviterne foreslår derfor at en bør se nærmere på disse paragrafene. For eksempel bør en presisere hva det vil si og hva det ikke vil si «å ha et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet». I dag kan det se ut som det er for mange elever som får spesialundervisning som støtte for å nå målene i læreplanen, eller at de følger målene i læreplanen, men med en annen progresjon. Vedtaket om spesialundervisninger omfatter da ofte et avvik fra den ordinære organiseringen av opplæringen.

 

Samfunnsviterne mener at det er på dette området det må settes strengere vilkår. Arbeidet med å følge opp elever med behov for ulike forutsetninger i tempo og progresjon må i langt større grad håndteres innenfor tilpasninger i det ordinære opplæringstilbudet, jfr. opplæringslovens §1-3. Samfunnsviterne foreslår derfor at det bør sees på om ikke det bør settes et tydeligere skille mellom hva som kan eller skal være hjelpetiltak innenfor den ordinære opplæringen, og hva som kan eller skal være hjelpetiltak innenfor det spesialpedagogiske opplæringstilbudet.

Ekspertgruppen mener at spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp skal videreføres med det samme regelverket vi har pr i dag for de barn/elever som har de største og vedvarende vanskene. Dette er vi selvfølgelig ikke uenige i, men vil i den sammenheng påpeke at det alltid vil være elever i gråsonen og at disse i svært liten grad vil bli hensyntatt med en slik ordning.

Samfunnsviterne vil også påpeke at det ikke er noe forskningsmessig belegg som tilsier at det å fjerne dagens PP-tjeneste, som sakkyndig instans, dagens ordning med sakkyndig vurdering og dagens rett til spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp, vil gi barn/elever et bedre opplæringstilbud, større grad av læringsutbytte og dermed positiv utvikling. Samfunnsviterne støtter derfor ikke Ekspertgruppens forslag om å fjerne retten til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp.

6. IMPLEMENTERING
Samfunnsviterne mener at det bør prioriteres å styrke den spesialpedagogiske kompetansen nært barnet og nært eleven. Med andre ord må det legges til rette for at skoler og barnehager igjen kan ansette spesialpedagogisk kompetanse. I tillegg bør det gjøres endringer i både utdanningen til grunnskolelærere og til lektorer slik at spesialpedagogisk kompetanse legges inn i de ulike læreplanene for utdanningene. I tillegg bør det også være mulig å ta master i spesialpedagogikk som en del av lektorutdanningen/lærerutdanningen på lik linje med master i andre fag som norsk, engelsk, matematikk osv.  

- Å gjøre spesialpedagogisk kompetanse tilgjengelig i barnehager og skoler for de barn/elever som trenger det, vil være avgjørende for å kunne lykkes.


Er det enkelte av ekspertgruppens forslag som ikke bør gjennomføres? Evt. hvorfor ikke?

Samfunnsviterne mener at Ekspertgruppens forslag om etablering av en ny pedagogisk veiledningstjeneste ikke bør gjennomføres. Tenkningen og tredelingen av innsatser og de pedagogiske prinsippene som ligger til grunn for forslaget er fullt ut realiserbart innenfor dagens PP-tjeneste og er i tillegg egentlig en form for inndeling av innsatser som allerede praktiseres innenfor mange av dagens PP-tjenester.

Samfunnsviterne mener at det å omorganisere dagens allerede tverrfaglige pedagogisk-psykologisk støttesystem til en mer generell kommunal veiledningstjeneste med de forholdsvis løse mandatene som Ekspertgruppen foreslår, samt overføre stillinger fra PP-tjenesten/Statped til å ivareta støttefunksjoner ut på den enkelte barnehage/skole vil være lite hensiktsmessig. I tillegg kan det også innebære en risiko for at det utvikler seg en mer tilfeldig praksis enn det vi har i dag, noe som vil være svært uheldig.

Hvis en tenker at retten til spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp skal fjernes så forutsetter dette svar på følgende spørsmål:·

  • Hvordan sikre at de elevene som har behov for spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp får rett til dette?
  • Hvordan sikre at de elevene som har behov for spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp får tilstrekke tilrettelegging?
  • Økonomisk fleksibilitet for den enkelte skole og barnehage, som i langt større grad enn i dag gir anledning til å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse og ikke minst iverksette tiltak som er tilstrekkelig for å avhjelpe lærevansker hos den enkelte.
  • Hvordan sikre krav til dokumentasjon på hvilke tiltak som iverksettes og effekten av disse?
  • Hvordan sikre rettigheter med tanke på klageadgang for foresatte som opplever at tilstrekkelig opplæring ikke er gitt?

Samfunnsviterne mener at Ekspertgruppen ikke har gitt tilstrekkelige svar på hvordan disse overnevnte spørsmålene skal besvares i sine forslag til tiltak. Retten til spesialundervisning bør derfor ikke fjernes. Det bør imidlertid stilles krav til både kompetanse og kvalitet på gjennomføring av slik undervisning. Spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp må fortsatt være et viktig supplement til det ordinære opplæringstilbudet.


Hva er forutsetningene for en vellykket implementering av det nye helhetlige systemet i barnehager og skoler?

Som denne høringsuttalelsen viser, mener Samfunnsviterne at Ekspertgruppens forslag til et nytt helhetlig system ikke bør gjennomføres. Vi viser til vårt alternative forslag i punktet nedenfor.  Vi ønsker likevel å komme med innspill og betraktninger med tanke på gode prosesser når en skal implementere nye tiltak som innebærer omstilling for arbeidstakerne i de virksomheter som rammes.

Rapportens kapittel 8.5.4 omtaler at implementering av et nytt system kan være utfordrende. Samfunnsviterne støtter Ekspertgruppen når de beskriver at to grunnleggende forhold må være tilstede for at en omstillingsprosess skal være vellykket:

  1. Det bør være en organisasjonsmessig utbredt opplevelse av avgjørende nødvendighet for endringen.
  2. Det må finnes et overbevisende alternativ; en troverdig retning/vei ut av det etablerte.

Arbeidstakerne i de ulike virksomheter en slik omstillingsprosess rammer blir ikke reelt med på en slik endringsprosess, dersom de ikke opplever at endringen er viktig og nødvendig. Det er også nødvendig at endringsvisjonen, det vil si hva en skal bli i forhold til hva en er og hva og hvordan en skal arbeide i forhold til hvordan det er pr i dag, må framstå som et troverdig alternativ. For å kunne lykkes med en slik implementeringsprosess og omstilling er det nødvendig å få arbeidstakerne med på laget; de må få være med å skape endringene selv.  

Fra et fagforeningsperspektiv er følgende elementer viktige i en eventuell omstillingsprosess:

  • God og tilstrekkelig informasjon til medlemmene/arbeidstakerne er avgjørende for en vellykket omstillingsprosess. Det bør gis jevnlig informasjon om administrative og politiske prosesser, fremdriftsplaner og ikke minst tidsfrister.
  • De ansattes rettigheter, hvilke lover og avtaler som benyttes, hva tillitsvalgte kan forhandle om og hva som ligger utenfor forhandlingsmandatet. 
  • Hvis kommunen eller den statlige virksomheten må vurdere oppsigelse, virksomhetsoverdragelse, geografisk flytting, må den enkelte arbeidstaker og deres organisasjon få informasjon om dette og på den måten kjenne til sine egne rettigheter.
  • Medbestemmelse: Tillitsvalgte i kommunal og statlig sektor skal jfr. Hovedavtalen involveres og tas med på råd på et tidligst mulig tidspunkt i eventuelle omstillingsprosesser i virksomheten.

 

Trepartssamarbeidet sikrer arbeidstakernes medbestemmelse ved å gi de ansatte innflytelse og medansvar på den enkelte arbeidsplass. De tillitsvalgte utgjør arbeidstakernes representant inn i det lokale medbestemmelsesapparatet. Dette systemet er anerkjent av partene i arbeidslivet og er en viktig del av «Den norske modellen». Medbestemmelse og samarbeidsmodellen er ytterligere forankret i avtaleverket ved at arbeidsgiver har plikt til å gjennomføre drøftinger og gi informasjon til ansatte og deres organisasjoner før endringer gjennomføres. I følge hovedavtalene i kommunal og statlig sektor skal tillitsvalgte tas med på råd et tidligst mulig tidspunkt, slik at man har mulighet til reell medbestemmelse.

 

Samhandling mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver kan skje gjennom medbestemmelsesutvalg eller ved oppnevning av ulike typer arbeids- eller prosjektgrupper. Samarbeid gjennom hovedavtalens regler for medbestemmelse er avgjørende for en vellykket omstillingsprosess.


Forslag til alternative tiltak og systemendringer, som kan bidra til et bedre tilrettelagt og inkluderende tilbud enn i dag?

Endring av opplæringslovens §10-11: Samfunnsviterne har tidligere i denne uttalelsen gitt uttrykk for at vi ikke støtter Ekspertgruppens forslag til å fjerne retten til spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp. Vi mener dette vil være uansvarlig i og med at en ikke har noe forskningsmessig belegg for å gjøre det. Pr i dag er det ikke er noen form for forskning som støtter opp under at dette kan gjøre situasjonen bedre for barn/elever med særskilte behov.

Samfunnsviterne støtter imidlertid at det kan være et behov for regelverksendringer. I den forbindelse ønsker vi at det, som tidligere nevnt, gjøres endringer i opplæringslovens §10-11. Det vil si å fjerne muligheten til at assistenter kan gjennomføre spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning med veiledning av en spesialpedagog/pedagog . Forskning viser, og denne rapporten omtaler også dette, at om lag 50% av alle barn/elever som mottar spesialundervisning får dette av en assistent. Det er urimelig både overfor barnet/eleven og overfor assistenten å forvente et læringsutbytte når den som gir opplæringa ikke har kompetanse til det.

Se nærmere på opplæringslovens §5-1 og §5-5: Samfunnsviterne foreslår at en bør se nærmere på disse paragrafene. For eksempel bør en presisere hva det vil si og hva det ikke vil si «å ha et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet». I dag kan det se ut som om det er for mange elever som får spesialundervisning som støtte for å nå målene i læreplanen eller at de følger målene i læreplanen, men med en annen progresjon. Vedtaket om spesialundervisninger omfatter da ofte et avvik fra den ordinære organiseringen av opplæringen. Samfunnsviterne mener at det er på dette området det må settes strengere vilkår. Arbeidet med å følge opp elever med behov for ulike forutsetninger i tempo og progresjon må i langt større grad håndteres innenfor tilpasninger av det ordinære opplæringstilbudet, jfr. opplæringslovens §1-3. Samfunnsviterne foreslår derfor at det bør sees på om ikke det bør settes et tydeligere skille mellom hva som kan eller skal være hjelpetiltak innenfor den ordinære opplæringen og hva som kan eller skal være hjelpetiltak innenfor det spesialpedagogiske opplæringstilbudet.

 

Endring av opplæringslovens §5-6: Samfunnsviterne har tidligere i denne høringsuttalelsen vist til alternative forslag som tar utgangspunkt i at PP-tjenesten og mandatet i opplæringslovens §5-6 opprettholdes, men at mandatene endres slik at PP-tjenestens mandat om kompetanseheving og organisasjonsutvikling skal omfatte alle elever. På denne måten får PP-tjenesten en tydelig forebyggende funksjon, jfr. Djupedalsutvalgets forslag i NOU 2015:2, kapittel 17. Barn og ungdom selv, samt foresatte og lærere/barnehagelærere, må kunne kontakte PP-tjenesten for mer varierte tjenester enn det som omhandler sakkyndig vurdering, det vil si uttalelser om rettigheter og paragrafer. Samfunnsviterne mener at et av kjerneproblemene ved dagens ordning er at en har gått for langt med tanke på å definere alle henvendelser til PP-tjenesten som et behov for en sakkyndig vurdering. - Med andre ord et spørsmål om barnet/eleven har rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning.

De fleste som henvender seg til PP-tjenesten ønsker som regel hjelp til en pedagogisk-psykologisk utredning i betydningen av at de ønsker en forståelse av hva det er barnet/eleven strever med. Skole/barnehagen ønsker veiledning med tanke på tilrettelegging og de ønsker oppfølging med tanke på om tilretteleggingen fungerer eller ikke. Samfunnsviterne stiller spørsmålstegn ved om ikke mange av de barn/elever som blir henvist PP-tjenesten kunne klart seg med den oppfølgingen som nettopp beskrevet og ikke har et så omfattende behov i utgangspunktet at de har behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Dette forutsetter at det blir iverksatt adekvate tiltak på et tidlig tidspunkt, det vil si at intensjonen om tidlig innsats fungerer jfr. opplæringslovens §1-4. For å få til dette på en god måte kan PP-tjenesten være en bidragsyter inn i skolen for å bistå lærere med å finne adekvate tiltak.

 

Sette fokus på kvaliteten på det ordinære opplæringstilbudet; tilpasset opplæring jfr. opplæringslovens §1-3 og normalitetsbegrepet:  Samfunnsviterne stiller spørsmålstegn ved om det er mulig å vurdere kvaliteten på spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp uten å gå veien om kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Som nevnt tidligere er det merkelig at kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen ikke er omtalt i denne rapporten. En bør derfor iverksette tiltak som også måler kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen. - Ikke bare ved hjelp av ordinære kartleggingsprøver, men også med tanke på samarbeidsferdigheter og andre ferdigheter som fremheves som viktige i den generelle delen av læreplanen.

 

Samfunnsviterne vurderer også at det er en svakhet at normalitetsbegrepet ikke omtales i rapporten. Det er et velkjent fenomen at et for smalt normalitetsbegrep, det vil si en for snever forståelse av hva som omfattes som det normale for en elevs utvikling og læring, har betydning for hva som omfattes som spesielt og derigjennom spesielle behov som utløser spesialundervisning. Et for snevert normalitetsbegrep vil i seg selv være en driver av spesialundervisning.

 

Gjennomføre et utviklingsarbeid for å kunne heve kvalitet og nærhet til brukeren:  Det bør gjennomføres et større utviklingsarbeid/moderniseringsarbeid for å heve kvaliteten på systemer og arbeidsmåter, samt gjøre kompetansen i PP-tjenesten og Statped mer tilgjengelig og nær barnet i barnehagen, eleven i skolen, barnehagelærere/lærere og foresatte. Dette arbeidet bør også gjennomføres for å harmonisere PP-tjenestene i kommunene, samt Statpeds arbeid i de ulike regionene.

Samfunnsviterne foreslår derfor at det arbeides med å utvikle følgende:

  • Det bør skje en gjennomgang av kvalitetskriteriene for PP-tjenesten med formål om en tydeliggjøring og de må gjøres forpliktende.
  • Det bør utarbeides kompetansekrav for PP-tjenesten.
  • Det bør utarbeides en bemanningsnorm for PP-tjenesten.
  • En bør gjennomgå og videreutvikle de 4 forventningene til PP-tjenesten presenter i St.meld 18 (2010/2011).
  • Statpeds oppdragsbrev, prioriteringer og oppdragsbrev må gjennomgås, vurderes og videreutvikles.

 

Forslag til digitaliseringstiltak som kan støtte opp under god inkludering, utvikling og læring?

  • Økt kompetanse på digitale verktøy i skole ogbarnehage som fremmer inkludering, utvikling og læring
  • Økt kompetanse på digitale verktøy og digitaliseringstiltak generelt i PP-tjenesten for å kunne bidra i barnehager og skoler til kompetanseutvikling på området.
  • Økt kompetanse på endrede arbeidsmåter som følge av økt bruke av digitale verktøy og digitaliseringstiltak
  • Digitale løsninger som i større grad gir anledning til å måle effekt av de tiltak som iverksettes i skoler og barnehager
  • Digitale løsninger som gir en anledning til å måle effekten, kvaliteten og omfanget av det arbeidet PP-tjenesten og Statped utfører. Dette for å lettere kunne evaluere det arbeidet som foregår og en vil som et tilleggsgode også over tid få etablert en statistikk som gjør det lettere å basere videre utviklingstiltak på. Det er viktig at disse digitale fagsystemene blir implementert i all fagprogramvare som er tilgjengelig for PP-tjenesten.

 

7. AVSLUTTENDE SPØRSMÅL OG KOMMENTARER

I hvilken grad er du/dere enige i ekspertgruppens forslag til et nytt helhetlig system?

Delvis uenig

  • Samfunnsviterne er enige i mange av de utfordringene med dagens system som blir beskrevet i rapporten. Som tidligere beskrevet i høringsuttalelsen støtter vi ikke forslaget til etablering av en pedagogisk veiledningstjeneste, men hilser debatten velkommen for å kunne øke kvaliteten på dagens system for å imøtekomme de utfordringene som vi i dag står overfor. Det er behov for en modernisering og videreutvikling innenfor dagens støttesystem både lokalt og nasjonalt.
  • Samfunnsviterne støtter en økt satsing på spesialpedagogisk kompetanse i barnehagen og i skolen. Det må også legges tilrette for at dette er mulig både gjennom barnehagelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanningen og lektorutdanningen.
  • Oppsummert er vi enige i mange av de utfordringene som beskrives med dagens system og dagens regelverk, men vi er ikke enige i Ekspertgruppens forslag til tiltak. Dette fordi vi mener at mange av disse tiltakene allerede finnens innenfor dagens system, samt at det vil være mer hensiktsmessige å videreutvikle det pedagogisk-psykologiske støttesystemet vi har pr i dag.

 

Andre kommentarer

I de senere årene har det vært en betydelig økning på helsesøstres kapasitet i kommunene. Dette er en god ting. Vi etterlyser imidlertid en lignende satsing på økning av den pedagogisk-psykologiske kompetanse i kommunene, som et supplement til det helsearbeidet som allerede er styrket.

  • Vi etterlyser en helhetlig plan for det tverrfaglige forebyggende arbeidet som skal skje i kommunene. 
  • Det er behov for et mer helhetlige arbeidet for de som har et langvarig behov for oppfølging, spesielt med tanke på psykisk helse.
  • Samfunnsviterne vil gjerne, med sin kompetanse og som fagforening for mange arbeidstakere i det pedagogiske støttesystemet, være en bidragsyter og konstruktiv samarbeidspartner i det videre arbeidet som følger av denne rapporten.