Samfunnsviterne har i november 2018 gitt innspill til Akademikerne i forbindelse med stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet.

Regjeringen har ambisjoner om å styrke internasjonaliseringen av høyere utdanning, og ønsker innspill for å definere målsettinger, identifisere utfordringer og få innspill til tiltak og virkemidler. Akademikerne er høringsinstans i forbindelse med regjeringens arbeid med en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, som skal være ferdig ved årsskiftet 2019/2020. Akademikerne har på denne bakgrunn bedt om innspill fra medlemsforeningene.

 

Samfunnsviterne mener internasjonal studentmobilitet er viktig. Det bør i størst mulig grad oppfordres til, og legges til rette for, studieopphold i utlandet og det bør være et klart mål at mobilitet blir en integrert del av alle norske studieprogrammer, for utveksling både til og fra Norge. I tillegg til utfordringer knyttet til å planlegge og gjennomføre studier i utlandet er det også noen viktige utfordringer knyttet til å ta utenlandske grader i bruk i Norge. Samtaler med nyutdannede viser at mange opplever problemer med å etablere seg i arbeidsmarkedet etter gjennomført utenlandsk utdannelse, spesielt om det dreier som om hele grader. Dette er erfaringer som også er adressert av akademikerforeninger i andre nordiske land, og dette temaet er det viktig å jobbe med framover. Selv om utenlandsk utdannelse blir mer kjent i det norske arbeidsmarkedet dersom utenlandsstudier blir mer vanlig, må det jobbes med holdninger og informasjon til arbeidsmarkedet, kanskje som et ledd i et generelt arbeid med å bevisstgjøre arbeidslivet om hvilken kompetanse som er tilgjengelig, både norsk og utenlandsk, og hva en bred og åpen tilnærming til kunnskap kan bidra med for innovasjon og oppgaveløsning.  

 

Samfunnsviterne har i forbindelse med invitasjonen om å komme med innspill til stortingsmeldingen om internasjonal studentmobilitet, innhentet innspill og erfaringer fra to av våre tidligere studentledere som studerer i utlandet i dag. Til sammen har de erfaringer fra studier i Norge, Kasakhstan, USA, India og New Zealand. Dette er deres innspill basert på egne erfaringer:

Definere målsettinger

  • Målet om at halvparten av norske studenter skal ha utenlandsopphold er godt og mulig dersom prosessene forenkles.
  • Det er imidlertid blitt så vanlig med utveksling at et semester i USA/Europa gjør ikke at en skiller seg så mye ut lengre i jobbsøknader. I tillegg er disse samfunnene relativt mer "like" det norske. Det er derfor ønskelig at norske institusjoner starter å samarbeide/promoterer deres samarbeid med flere ikke-vestlige institusjoner.
  • Det må være en målsetting at vi utdanner flere folk som har en opplevelse/forståelse av at det er mulig å tenke og gjøre ting på en annen måte enn en er vant til, særlig om vi ønsker å være en del av å løse fremtidens problemer. Dette passer ikke for alle, men det bør legges til rette for ulike former for utveksling. Generelt må det å dra på utveksling ufarliggjøres. En målsetning vil da være å øke studentmobiliteten til og fra alle kontinenter.
  • Det bør også være både en målsetting og et tiltak å øke antall hele grader som er mulig å ta på engelsk i Norge, også bachelorgrader. Flere studier kan være relevante å legge om til engelsk, men viktig å få med de norske studentene som av erfaring kan velge bort fag dersom de ser de er på engelsk.


Identifisere utfordringer

  • For utgående studenter er det en utfordring med lange, forvirrende og frustrerende søknadsprosesser hvor støtten i institusjonene er relativt svak. Det er mange studenter som til slutt gir opp å søke utlandsopphold fordi det er svært krevende å gjøre alene.
  • Det kan bli mye papirarbeid og noen ganger litt uoversiktlig hva som skal gjøres osv. Dette gjelder både for studenter som kommer til Norge og for oss som reiser ut. Derfor er det viktig med god kommunikasjon og bra om prosessen kan forenkles mest mulig. De internasjonale kontorene ved utdanningsinstitusjonene bør styrkes og ha bedre informasjon angående de ulike institusjonene universitetet har en utvekslingsavtale med.
  • Å ta utdanning i utlandet blir ofte sett på som risikabelt eller ukjent med tanke på godkjenning, kvalitet og verdi. Dette gjelder både i næringslivet, i utdanningsinstitusjonene og blant studentene selv.
  • For mange utenlandsstudenter som kommer til Norge er finansiering et problem. Spesielt for folk utenfor Schengen kan visum kostnader være nok til å velge bort Norge som destinasjon. Levekostnader kan også være høye for folk som ønsker å oppleve Norge, og ikke bare sitte på hybelen og spise nudler. Selv om det er mulig å bo billig og oppleve mye i Norge er mange ikke klar over det, og vurderer derfor ikke å komme til Norge. Et mulig tiltak til dette er eventuelt stipendordninger, særlig for folk som ikke kommer inn under Erasmus.
  • For internasjonale studenter i Norge er det utfordringer med dårlig integrering i studentmiljøene, få fag som går på engelsk mangel på billige og sentrale botilbud for inngående studenter.   

 

Innspill til tiltak og virkemidler

For norske studenter som ønsker å studere i utlandet:

  • Forenkle søknads- og godkjenningsprosessene for studentene via støtteorganer innad i Universitetene/Høgskolene. Studenter trenger kompetente rådgivere å gå til, som har god kjennskap til søknadsprosessene.  Disse støtteorganene finnes, men det er sterkt forbedringspotensial.
  • Tilrettelegge for og spre kjennskap til organisasjoner/institusjoner som kan støtte nye søkere under søknadsprosessen. De kjenner til hvordan prosessene fungerer i utlandet, samt. hva som må forberedes før avreise. For eksempel: Organisasjoner som 'Sonor', 'Study across the Pond', etc.
  • Forhåndsgodkjenning av utdanning og grader, samt samsvar mellom hva som godkjennes og hva Lånekassen gir lån til.
  • Viktig med god informasjon på forhånd fra Internasjonalt kontor og god oppfølging slik at fag blir godkjente. Dersom det er mulig burde godkjenning av fag og slikt være gjort før en drar slik at dette byr på problemer underveis. Derfor er det ønskelig med en så forenklet prosess som mulig både for de som kommer til Norge og de som drar ut.
  • Gjøre det lett å kunne delta elektronisk (Skype) dersom en må ta fag ved hjemmeinstitusjon for å fullføre på normert tid.
  • Samarbeide mer med ikke-vestlige institusjoner der det er mulig og legge mer til rette for utveksling gjennom avtale gjort av studenten selv og utenlandsinstitusjonene, i samarbeid med hjemmeinstitusjonen. 
  • Obligatoriske infomøter, få internasjonalt kontor til å informere om utveksling i tilknytning til obligatoriske/viktige forelesninger når det er relevant for studentene å søke. Kan også være lurt med mer synlig promotering og kampanjer på de ulike utdanningsinstitusjonen der en normaliserer og ufarliggjør det å dra på utveksling. Dette gir dem muligheten til å møte og spørre studenter som allerede har vært på utveksling osv.

 

For internasjonale studenter i Norge:

  • Inkludere internasjonale studenter bedre ved institusjoner i Norge, for eksempel gjøre dem til en del av fadderordningene og oppfordre studentorganisasjoner til å også informere om aktiviteter på engelsk. Det er også viktig at Samskipnadene og Universitetet selv har gode hjemmesider på engelsk.  
  • Flere tilbud om fag og undervisning på engelsk. For å bedre integreringen av utenlandske studenter i Norge, bør også norske studenter oppfordres til å ta fag på engelsk i Norge. Mange kvier seg får å studere på engelsk og det kan derfor være lurt å tilby et forkurs i engelsk for studentene ved gradene hvor undervisningen foregår på engelsk. Dette kan også bidra til å senke terskelen for senere studier i utlandet.
  • Sørge for at utvekslingsstudenter, så godt det lar seg gjøre, kan ta fag som samsvarer med våre grader. For eksempel er det bedre at utvekslingsstudentene tar hele år eller semester i et fag, og ikke på tvers av semestrene, for eksempel ett fag fra første år og ett fag fra tredje år. Dette gjør at de lettere kan bli en del av ett studentkull og dermed bli bedre integrert.
  • Tilrettelegge for billigere og sentrale botilbud for utenlandsstudenter.
  • Gjesteforelesere vil kunne forbedre kvaliteten for alle som studerer i Norge, både norske og internasjonale studenter som kommer hit. Styrket samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner vil det være et godt tiltak for kvalitetssikring og internasjonalisering.
  • Konkurransedyktighet når det kommer til spennende og nye fag er essensielt. Fagene må moderniseres og aktualiseres, herunder også forbedring og modernisering av kjernefagene.