Samfunnsviterne har i mars 2019 gitt innspill til Akademikerne vedrørende stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap.

Innspill til Akademikerne vedrørende stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap
Jeg viser til e-post med vedlegg til innspill til kunnskapsdepartementet vedrørende stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Nedenfor er punktvise innspill til Akademikernes innspill til nevnte stortingsmelding. Våre innspill er i tråd med det som ble drøftet og diskutert i felles møte 08.03.19.

Morgendagens arbeidstakere er dagens barn og ungdom
Dagens barn og ungdom er morgendagens arbeidstakere. Forskning viser at dagens barn og ungdom f.eks. aldri har vært flinkere, aldri har drukket mindre alkohol og aldri har vært mer opptatt av gode skoleprestasjoner. «Generasjon prestasjon» har imidlertid også store utfordringer; både kjønnsforskjeller, tilretteleggingsbehov, psykisk helse og «drop-out»-problematikk skaper utfordringer både med tanke på å fullføre grunnskolen og den videregående skolen. Utfordringen er at det er også disse som skal sørge for at både norsk arbeidsliv og velferdsstaten videreutvikles til det beste for innbyggerne. Samfunnsviterne synes dette er bekymringsfullt.

En god skole forutsetter et godt kunnskapsgrunnlag
For å kunne gjennomføre gode utviklingstiltak i barnehager og skoler, er en helt avhengig av at dette er tiltak som foreslås med bakgrunn i et kunnskapsbasert grunnlag. Ulike barnehage- og skolereformer bør følges opp av vitenskapelige undersøkelser som måler effekten av de tiltakene som innføres. Samfunnsviterne støtter derfor Stoltenbergutvalgets forslag om å registrere forløpsdata, såkalte registerdata, for på sikt å kunne bygge opp et kunnskapsgrunnlag for barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

Det må være en forutsetning at hensyn til personvern, innsyn i egne data og oppslag i egne data blir ivaretatt (GDPR). Likedan bør det også være en forutsetning at belastningen for den enkelte barnehagelærer/lærer/rektor ikke øker ytterligere med tanke på rapportering inn til slike systemer. Å øke rapporteringstrykket ut over det som er dagens nivå, vil innebære enda mindre ressurser til pedagogisk ledelse både for styrere i barnehager og rektorer i skolen. Dette vil være utilrådelig.

Det vil også være en fordel for framtidig barnehage- og skoleutvikling at en utreder et forslag til et helhetlig kunnskapssystem som sikrer et godt kunnskapsgrunnlag for både skoler, barnehager og skole- og barnehageeier.

Om tidlig innsats og inkluderende fellesskap
Tidlig innsats er i dag regulert i Opplæringslovens §1-4. Det innebærer at de elever som på 1.-4. trinn blir hengende etter i lesing, skriving og regning, har rett til intensiv opplæring slik at de har forventet progresjon.

Samfunnsviterne støtter Stoltenbergutvalgets forslag om regelverksendring slik at §1-4 bør gjelde alle fag. I tillegg er det viktig å understreke at tidlig innsats ikke bør begrenses til å gjelde 1.-4. årstrinn. Tidlig innsats bør være fokus hver gang det oppstår vansker hos et barnehagebarn eller en elev, uavhengig av når vansken oppstår og om det er en fagvanske, et emosjonelt problem eller en atferdsvanske. Tidlig innsats er nøkkelen til å forhindre at vansker får utvikle seg mer enn nødvendig, og det er også nøkkelen til at vansker løses på et lavest mulig nivå. Det er i tillegg nøkkelen til å lykkes med inkludering av alle elever, da tidlig innsats forhindrer at elever segregeres som følge av f.eks. en atferdsvanske.

For å få til dette, må det kommunale spesialpedagogiske støttesystemet jobbe tett sammen - gjerne i et forebyggende perspektiv, men også tre inn med direkte tiltak i skole og barnehage og med råd og veiledning fra PP-tjenestens side. Dette er også slik dette systemet fungerer pr. i dag i de fleste kommuner.

Tilpasset opplæring
Kvalitet på det ordinære barnehage- og opplæringstilbudet
Å heve kvaliteten på barnehagetilbudet og den ordinære opplæringen i grunnskole og videregående skole er helt avgjørende for å kunne ha et barnehage- og skoletilbud som inkluderer alle barn uavhengig av forutsetninger, evner og behov. I tillegg vil det også være avgjørende å gi barnehagelærere og lærere tilstrekkelig kompetanse for å kunne gjøre disse best mulig i stand til å gjennomføre tilretteleggingstiltak innenfor det ordinære barnehage- og opplæringstilbudet.  

En viktig forutsetning er at barnehagen og skolen skal være i stand til å møte alle barn. Det betyr at både barnehagen og skolen må være «moden» for barnet, og ikke omvendt.

Nødvendig med satsing på kompetanse for barnehagelærere og lærere i skolen
Det er nødvendig å se på kvaliteten på barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningene.
Det er svært viktig at disse utdanningene kvalifiserer barnehagelærere og lærere slik at de innehar nødvendig kunnskap og kompetanse som gjør barnehagen og skolen i stand til å møte barn/ungdom ut i fra deres behov. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig med kun god faglig kompetanse. Det er også nødvendig å utvikle ferdigheter som relasjonskompetanse, elevsyn og den generelle spesialpedagogiske kompetansen. Dette for å gjøre barnehagelærere og lærere bedre i stand til å kunne tilrettelegge innenfor det ordinære barnehagetilbudet og innenfor den ordinære opplæringen i grunnskole og videregående skole.  

Om det spesialpedagogiske støttesystemet
Både skolen og barnehagen har behov for et spesialpedagogisk støttesystem. Samfunnsviterne er derfor positive til et spesialpedagogisk støttesystem på tre nivå slik som det foreslås i Stoltenbergutvalgets rapport. Dette tar også utgangspunkt i hvordan støttesystemet fungerer pr. i dag.

Retten til spesialundervisning må beholdes, og PP-tjenestens ansvar med utarbeidelse av sakkyndig vurdering, jf. Opplæringslovens §5-3, bør fortsatt vurdere retten til spesialundervisning før det fattes et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Imidlertid bør det ses nærmere på hvordan skolen utarbeider individuell opplæringsplan (IOP) og hvilke arbeidsmåter PP-tjenesten benytter for å følge opp de elevene hvor det er tilrådd spesialundervisning. PP-tjenesten bør følge opp elever med spesialundervisning inntil det er målt at de har en effekt av de spesialpedagogiske tiltakene som iverksettes. Dette jf. Peder Haugs forskning på effekten av spesialundervisning.

PP-tjenesten bør også være inkludert som en av samarbeidspartnere i det tverrfaglige samarbeidet for barn og unge. Det er viktig å ha med opplæringsperspektivet og PP-tjenestens kunnskap om kommunens barnehager og skoler når en i et tverrfaglig samarbeid lokalt skal finne de beste tiltakene for det enkelte barn og deres familier. For øvrig bør også det tverrfaglige samarbeidet inneholde tjenester som helsestasjon/skolehelsetjeneste, barnevern og psykisk helsetjeneste. Tverrfaglige drøftinger/vurderinger av barns behov kan med fordel drøftes med utgangspunkt i funksjonssirkelen.

For å kunne sikre god faglig kvalitet i PP-tjenestene bør fagpersonene inneha nødvendig kompetanse på masternivå innenfor fagene pedagogikk, rådgivning, spesialpedagogikk og psykologi, eller tilsvarende. Det kan med fordel utarbeides kompetansekrav til tjenesten, noe som også over år har vært etterlyst av tjenesten selv. I tillegg vil det også være en styrking av tjenesten om kompetansen rommet kliniske pedagoger. For at PP-tjenesten skal kunne ta del i det spesialpedagogiske støttesystemet og arbeide tettere på skoler og barnehager, samt være en aktiv samarbeidspartner både i det forebyggende og tverrfaglige arbeidet, så bør det utredes om det bør innføres en bemanningsnorm. Det vil si at det bør være et samsvar mellom størrelse på PP-tjenesten og f.eks. barnetallet i kommunen.

Overganger mellom barnehage, grunnskole og videregående skole må være sømløse

Pr. i dag har de fleste kommuner utarbeidet retningslinjer for overgangen mellom barnehage og skole slik at de skolestarterne som har behov for det, får nødvendig informasjon med seg over i skolen. Det samme gjelder også overgangen mellom 7. trinn og 8. trinn. Overgangen mellom 10. trinn og videregående opplæring er imidlertid sårbar, og spesielt gjelder det for de elevene som har spesialundervisning i ungdomsskolen, og de elevene som har tilretteleggingstiltak innenfor det ordinære opplæringstilbud (Opplæringslovens §1-3). Regelverket for overgangen fra 10. trinn til videregående opplæring bør derfor sees på.

En bør også se på om Oppfølgingstjenesten har den riktige forutsetningen for å gjennomføre sitt arbeid med tanke på de elevene som faller utenfor. Dette for å gjøre tjenesten best mulig i stand til å forhindre at elever dropper permanent ut av videregående skole. Her bør det også vurderes om denne tjenesten burde være kommunal i stedet for fylkeskommunal, da de elevene som dropper ut, stort sett forholder seg til den kommunen de bor i, og det er NAV-kontoret i kommunen der eleven bor, som har ansvaret for oppfølgingen.

Forslag til regelverksendringer
Opplæringslovens §10-11
Det foreslås, som tidligere spilt inn til Nordahl-gruppens rapport, at en fjerner opplæringslovens §10-11, som gir skolen anledning til å erstatte nødvendig pedagogisk/spesialpedagogisk kompetanse med assistentkompetanse, f.eks. i gjennomføringen av spesialundervisning. Målsettingen med dette er å fjerne mulighetene som skoler har i dag til å erstatte nødvendig pedagogisk/spesialpedagogisk personale med assistentkompetanse. Dette kan i dag gjennomføres under forutsetning av at assistenten får nødvendig veiledning av en lærer med pedagogisk eller spesialpedagogisk kompetanse.

Opplæringslovens §5-1 og §5-5
Se nærmere på hva det vil si og hva det ikke vil si å ha et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Opplæringslovens §5-6
Opplæringslovens §5-6 regulerer i dag kravet til kommunene om at de skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste, samt tjenestens mandat til å hjelpe skolene med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling. Dette mandatet er i dag begrenset til å omfatte elever med behov for spesialundervisning. For å styrke PP-tjenestens råd- og veiledningsfunksjon bør mandatet som regulerer kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling endres til å omhandle alle elever.


Med vennlig hilsen

Gunn Elisabeth Myhren
Generalsekretær

Sign.

------

Samfunnsviterne sendte i tillegg eget høringsinnspill til Kunnskapsdepartementet vedr. stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap.