Derfor streiket Akademikerne og Samfunnsviterne

Fredag 24. mai gikk Akademikerne til streik i staten, etter at meklingen ikke førte frem hos Riksmekleren. Fra mandag 27. mai er 1900 medlemmer av Akademikerne, inkludert rundt 300 medlemmer av Samfunnsviterne, ute i streik i Trondheim og Oslo.

Vil beholde eksisterende avtale

Siden 2016 har det vært to tariffavtaler i staten. Den ene er for ansatte i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og Landsorganisasjonen (LO), og den andre er for Akademikerne. Staten tilbød Akademikerne denne avtalemodellen i 2016, og den samme staten vil nå ta fra oss avtalemodellen vår. Unio gikk over på Akademikernes avtale i 2022.

Forskjellen på de to avtalene handler i grove trekk om fordelingen av lønnsmidler. Der YS og LO fordeler brorparten av lønnsmidlene i sentrale forhandlinger, går avtalen til Akademikerne og Unio ut på at alle lønnsmidlene skal fordeles lokalt, gjennom lokale, kollektive forhandlinger. Rammen er lik for begge avtalene.

Staten som arbeidsgiver ønsker å gå fra to til en avtale. Der Akademikernes lønnspolitikk går ut på at utdanning, erfaring, resultatoppnåelse og ansvar skal belønnes, krever staten nå at Akademikerne og Unio skal tvinges tilbake på èn felles avtale som både gir dårligere lønnsvekst for våre medlemmer, og mindre spillerom til å fordele lønn i tråd med utgangspunktet om at de ansattes utdanning, erfaring, resultatoppnåelse og ansvar skal gi uttelling. Dette sikres best i lokale forhandlinger.

Sikre lønnsutviklingen for høyt utdannede i staten

Ved en lavtlønnsprofil med flat fordeling av lønnsmidlene i sentrale forhandlinger, ofte i form av kronetillegg, vil høyt utdannede få en lønnsvekst som ikke henger med i lønnsutviklingen ellers i samfunnet. En ansatt som tjener 800 000 vil få en vesentlig lavere prosentvis lønnsøkning, enn en person som tjener 500 000, ved et flatt, sentralt forhandlet kronetillegg på 15 000 kroner.

Det å jobbe i staten med høy utdanning vil gradvis lønne seg mindre og mindre, mens lønningene i det private næringsliv skyter fart. Det vil forsterke lønnsgapet som allerede eksisterer mellom det private næringsliv og staten.

Samfunnsviterne og Akademikerne er nå i streik fordi vi ikke kan akseptere en dårligere avtale enn den vi har med staten i dag. Vi kjemper for fortsatt lokal forhandlingsrett, der vi kan forhandle for egne medlemmer og finne løsninger på de utfordringene som gjelder i den enkelte virksomhet. Mister vi muligheten til å forhandle lokalt, vil konsekvensen være kompetanseflukt der staten taper viktig kompetanse.

LO omtaler vår lønnspolitikk med såkalte «trynetillegg». Dette er tvert imot en rettferdig lønnspolitikk som ivaretar lønnsutviklingen til de som har lang utdanning og spesialisert kompetanse. Lokale parter kan bruke alle virkemidler for å sikre medlemmene en rimelig lønnsutvikling: generelle tillegg, gruppetillegg og individuelle tillegg.

Vil føre til kunnskapsflukt fra staten

Arbeidsgiverbarometeret for staten fra 2023 viser at 84 prosent av alle statlige virksomheter syns det er utfordrende å rekruttere ansatte med spisskompetanse, og 59 prosent syns det er «ganske» eller «meget» utfordrende. Oslo Economics’ seneste rapport peker på den svake lønnsutviklingen i staten som årsak.

Samtidig melder 76 prosent av statlige virksomheter at det er utfordrende å beholde fagpersonell med spisskompetanse. Statlige virksomheter har allerede vansker med å rekruttere kvalifisert personell.

Lønnsutviklingen blir særlig tydelig når vi ser på Samfunnsviternes lønnsstatistikk. Ved å sammenligne seniorrådgivere i det private næringsliv, med en statlig seniorrådgiver med tilsvarende ansvar, ser vi at privatansatte tjener rundt 34 prosent mer.

Målet med å ha en egen tariffmodell for høyt utdannede er å snu denne trenden.

Vi streiker dermed for å beholde avtalen som sikrer en rettferdig lønnsutvikling for statsansatte med høyere utdanning, og som vil sørge for at staten kan fortsette å rekruttere høyt utdannet personell.

Les også: Slik støtter du de som streiker