Fra Blindern til grønn startup

Strategisk ikke-strateg

Da Brenna begynte på bachelor i internasjonale studier ble hun i fadderuken møtt av ambisiøse medstudenter som siktet høyt: «Følger du ikke UD-aspirantene på instagram?!», var det en som spurte henne. Da hadde hun bodd i Trondheim et år og studert latin for å kunne lese Cæsar på originalspråket. Ikke akkurat det mest arbeidslivsrelevante, vil noen hevde.

Men for Eli har det ikke handlet om hva som er mest strategisk å gjøre, men om hva som er mest spennende: om muligheten til å ta flere semestre i utlandet, og til å skrive om klima og miljø. Hun har aktivt valgt bort metodeemner – som hun alltid har syntes er kjedelige – og i stedet lært seg det hun har trengt, når hun har trengt det.

– Det er nok mange som har vært mer strategiske i løpet av studietiden enn meg. Jeg har egentlig alltid valgt det jeg har vært mest interessert i og tenkt, eller håpet, at det også vil gjøre meg kvalifisert til en spennende jobb når jeg er ferdig, sier hun.

Fra latin til klimastartup

Til tross for lave skuldre, har hun nå landet drømmejobben rett etter levert master. 

Startupen hun har fått jobb i, Green Producers Club, jobber med å kutte utslipp fra kultursektoren. Grunnleggerne av startupen har bakgrunn fra filmbransjen og mente det manglet et verktøy for å måle klimautslipp innenfor kultursektoren.

– For å kutte utslipp må man vite hva utslippene faktisk er. Til nå har utslipp i kulturbransjen gått litt under radaren i det politiske ordskiftet. Få tenker på at det å bruke et kamera i tre timer har et visst utslippsnivå, eller hvor mye utslipp som kommer av å bruke et filmstudio i noen dager, forklarer hun. 

I dag tilbyr bedriften et måleverktøy for utslipp, som er utviklet til kunder i alt fra film og TV, til konserter og arrangementer. Cicero forsker frem tallene, mens utviklere i selskapet  Innocode lager selve programvaren. Green Producers Club sitter i midten. De koordinerer mellom begge aktører, og har kontakt med kundene i bransjen.

– Vi gjør det enklere å produsere grønne kulturopplevelser. Det som er kult er at startupen har klart å fylle et behov akkurat i skjæringspunktet mellom kultur, klima og teknologi. 

I løpet av studietiden var hun praktikant i Miljøstiftelsen Zero, og jobbet for Nasjonalbiblioteket og Kulturhuset. Hun fikk erfaring med arrangementsproduksjon, og jobbet blant annet med å lage paneldebatter om samfunnsaktuelle temaer. 

Mellom kultur og klima

Det er en fordel å kunne både «klimaspråket» og «kulturspråket» i jobben, og den tverrfaglige studiebakgrunnen kommer godt med, forklarer hun. Det er mye hun lærte på masteren som hun mener er nyttig i næringslivet. 

– Det er ingenting som ikke handler om vitenskap, teknologi eller innovasjon på en eller annen måte. Det gjør også at man i løpet av masteren jeg har tatt kan vinkle det man skriver om nesten akkurat hvordan man vil.

Da Eli ble ferdig med videregående i 2015 var det mye som skjedde i nyhetsbildet. Det var klimaforhandlinger i Paris, flyktningkrise i Europa, og den til da mest alvorlige klimarapporten kom fra FN. Eli er sikker på at dette påvirket hennes karrierevalg:

– Klima og miljø var blitt politikk, og det i takt med at jeg skulle ut å velge karrierevei. Det ble nok ekstra tydelig at man kan jobbe med klima og miljø fra samfunnsvitenskapelige perspektiver, sier hun.

Nyutdannet i startup

I stillingen som prosjektkoordinator får hun prøvd seg på det aller meste. Hun skal drive kommunikasjonsarbeidet, skrive og publisere innhold på nettsider, holde kontakt med kunder og hjelpe dem å bruke klimaverktøyet. I en liten startup er det også høyt tempo, og hun må hjelpe til med det som trengs fortløpende.

Fremover vil hun også være med å hente inn kunder fra nye deler av kultursektoren, blant annet fra idrett og kunst. Da kommer god samfunnsforståelse godt med. Hva trenger disse bedriftene for å jobbe grønnere? Og hvem bør hun snakke med? Sammen med forskerne og de ulike bedriftene må hun finne ut hvilke utslippsfaktorer som er spesifikke for den bransjen de skal jobbe med.

– Den tverrfaglige bakgrunnen fra studiene gjør at jeg har lett for å forstå ulike bransjespråk. Selv om jeg senest i går lagde en gloseliste for ulike begreper innen filmproduksjon, ler hun. 

Å snakke «klimaspråket»

Hun tror likevel klimakompetansen var det aller viktigste for å få jobben.