Høring om generell del av læreplanen

Oslo, 9. juni 2017

Samfunnsviterne viser til forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnskoleopplæringen «Overordnet del – verdier og prinsipper» sendt ut på høring 13. mars 2017, med frist til å komme med uttalelser 12. juni 2017.

Samfunnsviterne er Akademiker-foreningen for humanister og samfunnsvitere og har om lag 12500 medlemmer, hvor mange av disse arbeider i den pedagogisk-psykologiske tjenesten(PPT) og andre pedagogiske eller psykologiske tjenester, som f.eks BUP og Statped.

Samfunnsviterne mener det er positivt at verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen utdypes i den generelle delen av læreplanverket. Det er også positivt at det understrekes at grunnopplæringen omfatter både grunnskolen og den videregående opplæringen, samt at barnehagen også er en del av dette felles opplæringsløpet som skal bygge på samme verdigrunnlag.

Vi vil også fremheve som svært positivt at forslaget understreker behovet for god klasseledelse og trygt læringsmiljø som grunnlag for at alle barn skal kunne utnytte sitt læringspotensial.

Imidlertid savnes omtalen av elever med ulike evner, forutsetninger og behov. Slik vi leser planen, omtales kun elever med ulike forutsetninger, noe som blir ufullstendig sammenlignet med beskrivelsen i gjeldende generell del. Dette fordi denne beskrivelsen også i større grad treffer elever med spesielle behov som har behov for tilrettelegging i skolen ut over det som omfattes av tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen.

Det understrekes innledningsvis i forslaget at «...ny generell del skal prege all planlegging, opplæring og utvikling i skolen». Samtidig er det tydelig at forslaget til ny overordnet, generell del har stort fokus på hva elevene skal tilegne seg og hva skolen skal inneholde. Samfunnsviterne mener de ulike temaene burde munnet ut i mer spesifikke anbefalinger og tiltak slik at også innholdet i generell del av læreplanen kan, på en enkel måte, operasjonaliseres og brukes av den enkelte lærer i undervisningen og skolehverdagen generelt.

Under punkt 2, Prinsipper for læring og utvikling, understrekes det under punkt 2.4 2. at de grunnleggende ferdighetene hører hjemme i alle fag. Dette er positivt og Samfunnsviterne er enige i at de grunnleggende ferdighetene har betydning for hele opplæringsløpet. Med bakgrunn i dette er det derfor lite formålstjenlig at det avslutningsvis beskrives at et større ansvar for de enkelte ferdighetene plasseres i enkelte fag. Med slike beskrivelser avspises alle fags ansvar for arbeidet med de grunnleggende ferdighetene og ansvaret skyves igjen tilbake til det enkelte fag. Dette vil bidra til å svekke fagenes felles ansvar for grunnleggende ferdigheter. Samfunnsviterne foreslår derfor at siste del av avsnittet strykes. Presist omfatter dette følgende setninger: «Samtidig er et større ansvar for enkelte ferdigheter plassert i enkelte fag. Fagene norsk og samisk har hovedansvaret for opplæringen i lesing, skriving og muntlige ferdigheter, mens matematikk har hovedansvaret for regneopplæringen. Ulike fag har et hovedansvar for forskjellige sider av opplæringen i digitale ferdigheter.»

Under punkt 3, Prinsipper for skolens praksis, understrekes det i punkt 3.1, som omtaler tilretteleggingen for den enkelte elev, at skolen skal gi alle elevene de samme mulighetene for læring og utvikling, uavhengig av individuelle forutsetninger. Videre omtales det at god klasseledelse med elementer som høye forventninger, varme relasjoner, profesjonell dømmekraft, et bredt repertoar av undervisningsaktiviteter og et godt øye for elevens behov, er avgjørende for å kunne lykkes med tilretteleggingen for den enkelte elev. Det understrekes også at tilpasset opplæring skal skje gjennom variasjon og tilpasning innenfor fellesskapet. Samfunnsviterne ser det som positivt at dette fremheves.

Samfunnsviterne er også positive til forslag til punkt 3.2. Et inkluderende læringsmiljø som understreker kravet til elevmedvirkning i tråd med FNs barnekonkvensjon og behovet for trygge læringsmiljø som stimulerer til faglig og sosial utvikling for alle elever. Likedan at det understrekes at alle ansatte på skolen har ansvar for å fremme læring, helse og trivsel på klasse- og skolenivå og for å forebygge mobbing og krenkelser.

Punkt 3.3 omhandler profesjonsfellesskapet og skoleutvikling. Samfunnsviterne mener det er positivt at profesjonsfellesskapet omtales og at det fremheves at lærere og skoleledere har et felles ansvar for elevens læring, utvikling og danning. Samt at skoleledere har et ansvar for retning for lærernes utvikling og læring, og ikke minst et pedagogisk og faglig samarbeid. Samfunnsviterne synes imidlertid det er betenkelig at profesjonsfellesskapet omtales som noe som kun finnes innenfor skolens fire vegger. Her bør profesjonsfellesskapet utvides til også å omfatte de kommunale og statlige tjenestene som er i skolens støttesystem. Dette er tjenester som for eksempel eks PP-tjenesten, BUP, habiliteringstjenesten og Statped.

Vi har med bakgrunn i dette et helt konkret forslag til et nytt siste avsnitt i del 3.3:
«I det profesjonelle læringsfellesskapet er det et lag rundt eleven og et lag rundt læreren. Disse lagene består av ansatte i skolen og ansatte fra støttesystemene til skolen. Støttesystemene er PP-tjenesten, Statped og nasjonale senter, samt helse- og sosialtjenester. Gjennom at skolen tilrettelegger for godt samarbeid med støttesystemene vil profesjonsfellesskapet i skolen styrkes. Dette øker mulighetene for god tilrettelegging for den enkelte elev og for et godt læringsmiljø.»


Med vennlig hilsen