Høring om vurdering og fraværsgrenser

Høring om vurdering av fraværsgrenser

Høringen består av forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven. Den har bakgrunn i oppdragsbrev 18-14 fra Kunnskapsdepartementet.

Høringen består av tre deler, med hvert sitt høringsnotat: Fraværsgrenser i videregående skole, sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter, og endringer som skal gjøre regelverket mer oversiktlig og tydelig. Samfunnsviterne har innspill til den første delen av høringen, om fraværsgrenser i videregående skole.

Utdanningsdirektoratet ber om at det tas stilling til om det bør innføres en fraværsgrense i videregående skole knyttet til timefravær i enkeltfag. En fraværsgrense innebærer at elever som overstiger grensen som hovedregel ikke skal få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.

Forslaget inneholder tre ulike modeller for en sentralt gitt fraværsgrense. To av disse gjelder alt fravær, med en grense på enten 10 prosent eller 15 prosent, med noen ulike unntak. En modell gjelder 5 prosent udokumentert fravær. Utdanningsdirektoratet ber også om syn på hvorvidt en eventuell fraværsgrense heller bør fastsettes lokalt.

Utdanningsdirektoratet spør videre om det bør innføres et oppfølgingssystem for fravær, i tillegg til eller i stedet for en fraværsgrense.

Samfunnsviternes vurdering

Fraværsgrenser i videregående skole
Samfunnsviterne savner en drøfting i høringsdokumentet om sammenhengen mellom fraværsgrenser og frafall i videregående opplæring. Kan kravet om en fraværsgrense, uansett prosent, øke sannsynligheten for at elever som er i risikosonen, vil falle fra? Intensjonen med endringene er god for gjennomsnittseleven, men Samfunnsviterne frykter at en fraværsgrense vil øke frafallet fra videregående opplæring.

Det savnes et punkt i høringsnotatet som aktualiserer sannsynligheten for at fraværet øker som følge av rigide regler. Samfunnsviterne anser forslaget som en innstramming som vil gjøre det vanskelig for mange elever. Grensedragningen er satt lavt, med en grense på 10 prosent.

Det er et overordnet prinsipp for lærerne å strekke seg langt for å sikre at elevene blir vurdert. Samfunnsviterne mener at tilretteleggingsplikten til lærer ikke bør reduseres. Forslaget tar heller ikke hensyn til relasjonen til læreren som den viktigste faktoren for å hindre frafall.

Det er etter vår mening heller ikke å anbefale at dokumentasjonsansvaret skyves over på elevene. Elever med nødvendig, men udokumentert, sykefravær (uten lege- eller psykologerklæring) kan risikere å miste vurdering i fag med få timer.

Samtidig mener vi det bør understrekes et tydeligere skille mellom dokumentert og udokumentert fravær. Jo større helsemessige og/eller sosiale utfordringer den enkelte elev har, desto større fravær og -ikke minst- desto større behov for en utdannelse for å overvinne utfordringene.

Vi vet at unge funksjonshemmede har utfordringer med at fravær fra undervisning hindrer skolegang og fremtidige muligheter for å komme inn i arbeidslivet. Unge som faller fra skole og aldri kommer inn i arbeid, er en stor sosial og velferdspolitisk utfordring, og vi mener det er bakstreversk og lite offensivt å legge inn en svært lav fraværsgrense som kommer til å ta motet og mulighetene fra mange. Dette er nok et ledd i den stadig strammere og mindre fleksible målings- og kontrollskolen.

I stedet for å innføre lave fraværsgrenser burde man se på alternative måter å skaffe tilstrekkelig vurderingsgrunnlag på for dem som sliter med tilstedeværelse, og også alternative former for "tilstedeværelse".

Dersom det innføres fraværsgrenser mener Samfunnsviterne at det ut fra rettssikkerhets- og likebehandlingsprinsipper bør være en felles grense for alle, ikke lokalt fastsatte grenser.

Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktkarakter
Ingen merknader til høringen.

Endringer som skal gjøre regelverket mer oversiktlig og tydelig
Samfunnsviterne er for øvrig positive til at det iverksettes tiltak for å gjøre regelverket mer oversiktlig og tydelig.