Høringsinnspill til Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget
Samfunnsviterne sendte i oktober 2017 innspill til Utdannings- og forskingskomiteen i forbindelse med statsbudsjettet 2018.
Publisert: | Sist endret:
Statsbudsjettet for 2018, høringsnotat til Utdannings- og forskningskomiteen
Samfunnsviterne er Akademiker-foreningen for humanister og samfunnsvitere med 12.500 medlemmer. Vi har innspill om budsjettmessig oppfølging av Humaniorameldingen samt budsjettforslag som berører PP-tjenesten.
1. Humaniora
Økte ambisjoner og forventninger til de humanistiske fagenes bidrag til å løse vår tids store utfordringer, kan gi bærekraftig samfunnsutvikling og innovasjon. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å etablere et nytt tverrfaglig mastergradsprogram og en stipendordning for dette. Forslaget er godt, men humanistiske fag må også styrkes i seg selv. Forslaget om bevilgninger til mobilisering av humanistiske fag innenfor muliggjørende teknologier støttes.
Samfunnsviterne savner en budsjettmessig oppfølging av Humaniorameldingen i form av bevilgninger til
- Differensierte studieløp, blant annet fireårig bachelorutdanning i enkelte av språkfagene.
- Tydeligere satsning på talentutvikling.
- Sterkere satsning på videreutdanning for lærere innen språkfag.
Samfunnsviterne foreslår at det innføres et obligatorisk innføringskurs i teknologi for alle studenter. Grunnleggende teknologiforståelse vil øke fagenes samtidsrelevans og gi humanister og samfunnsvitere større evne og mulighet til å bidra med nytenkning og innovativ verdiskapning som likeverdige partnere.
I Humaniorameldingen forventer regjeringen «at universitetene og høyskolene i høyere grad enn i dag tilbyr studentene praksisopphold og muligheter til å skrive oppgaver i samarbeid med virksomheter i arbeidslivet». Samfunnsviterne savner en budsjettmessig oppfølging av dette.
Samfunnsviterne ønsker også en etter- og videreutdanningsreform som sikrer nødvendig faglig utvikling og oppdatering for alle akademikere gjennom hele karrieren. Livslang læring og kontinuerlig kompetanseheving er nødvendig for å sikre optimal utnyttelse av arbeidskraften i en verden i kontinuerlig ending. Det må derfor jobbes videre med en helhetlig reform som tar dette innover seg. Samfunnsviterne understreker at behovene i arbeidslivet fremover nødvendiggjør at livslang læring og kompetansehevingsmuligheter gjøres gjeldene i alle faser, også under ledighet, og for alle arbeidstagere, og ikke kun arbeidstagere med faste stillinger i det tradisjonelle arbeidslivet.
2. PP-tjenesten
Mange av Samfunnsviternes medlemmer arbeider i PP-tjenesten og andre pedagogiske eller psykologiske tjenester, som BUP og Statped. De fleste av våre medlemmer har sakkyndighetsansvar både etter opplæringsloven og barnehageloven.
Tidlig innsats og evnerike elever
Fleksibel organisering av opplæringen er det viktigste tiltaket for evnerike elever. Tilstrekkelig pedagogtetthet i skolen er den viktigste forutsetningen for dette.
- Kunnskap om hva som skaper godt læringsmiljø vil gi bedre tilpasset opplæring for alle elever.
- Større fleksibilitet og variasjon innenfor den ordinære opplæringen vil kunne redusere behovet for spesialundervisning.
- Forslaget om tidlig innsats mangler kvalitetssikring. PP-tjenesten må få en tydelig rolle i utvikling, gjennomføring og kvalitetssikring av tilbudet. Elevenes rett til intensiv opplæring kan ikke alene bero på kompetansen og økonomien på den enkelte skole.
- Tidlig innsats bør styrkes på alle trinn i grunnskolen og også være en del av føringen for arbeidet med barn i barnehagen.
Helhetlig plan for kvalitetsutvikling i PP-tjenesten
Samfunnsviterne støtter derfor regjeringens forslag om å utvikle en helhetlig plan for kvalitets- og kompetanseutvikling i PP-tjenesten.
- PP-tjenestens deltakelse i statlig utviklingsarbeid må styrkes.
- De andre kompetanseleverandørene besitter ikke den pedagogiske kompetansen Statped har innenfor sine spesialområder og Statpeds arbeid må derfor i størst mulig grad rettes mot kompetansebygging i kommunene.
- Statlige satsingsprosjekter for kompetanseheving må sikres implementering over flere år.
- Økning av antall barn med emosjonelle vansker kan eskalere til atferdsvansker, angst og depresjon. PPT vil kunne gjøre en betydelig innsats innenfor det forebyggende læringsarbeidet og det forebyggende psykiske helsearbeidet hvis tjenesten i større grad blir rustet stillingsmessig.
- Økt kompleksitet i barn og unges utfordrings- og vanskebilde, både i barnehage og skole, stiller større krav til det lokale hjelpeapparatets flerfaglige kompetanse og tverrfaglige samarbeid.
- God psykisk helse må fostres aktivt, utvikles og opprettholdes”, Arne Holte i psykologisk.no 2016/06. De viktigste arenaene for dette er, foruten familie og venner, barnehage og skole.
- I tråd med regjeringens satsning på psykologer i kommunen, vil også kliniske pedagoger kunne markere seg som en naturlig og vesentlig medarbeider i PP-tjenesten. Spesielt på grunn av sin kompetanse på utrednings- og veiledningsarbeid, samt den kliniske kompetansen og erfaringen fra spesialisthelsetjenesten. For å imøtekomme forslaget i Statsbudsjettet om å styrke PP-tjenestens kompetanse slik at man kan heve kvaliteten på individrettede saker, vil den kliniske pedagogen være en verdifull faggruppe det er verdt å satse på i førstelinjetjenesten.
- Samfunnsviterne støtter regjeringens forslag om å utvikle nye tilbud om videreutdanning innenfor begynneropplæring, profesjonsfaglig digital kompetanse og spesialpedagogikk. Dette vil styrke det individrettede arbeidet.
Med vennlig hilsen
Samfunnsviterne
Samfunnsviterne
Gunn Elisabeth Myhren
Generalsekretær
Generalsekretær