I gledesrusen av å ha fått første jobbtilbud glemmer mange nyutdannede å forhandle lønn. Ikke gå i den fellen! Her er tips som hjelper deg å fremme egen lønn på en god måte!

1.   Bør du forhandle lønn?
Svaret på dette er: Ja! Plasseres du i for lav lønn ved tiltredelse, kan det bli vanskelig å få rettet opp i det med det første. Både du og arbeidsgiver er tjent med at lønn settes «riktig». Arbeidsgiver er den profesjonelle part, og er vant med at lønnsforhandlinger er en del av kontraktinngåelsen.

Husk at det er mulig å forhandle på andre forhold av økonomisk verdi enn lønn. Frynsegoder som mobil, PC, bredbånd, treningsabonnement og avis er med på å øke totalitetsverdien av tilbudet.

Og ikke minst - sett deg inn i hvilken pensjonsordning arbeidsgiver tilbyr, og vurder om den er konkurransedyktig. Husk at pensjon er det samme som utsatt lønn. 

 

2.    Les tilbudet nøye
Les godt igjennom tilbudet fra arbeidsgiver. Få klarhet i hva som er tilbudt og hva lønnen omfatter. Dersom noe fremstår som uklart, spør arbeidsgiver. Det er det konkrete tilbudet du skal forhandle på, og det er derfor viktig at du har en klar oppfatning av hva tilbudet innebærer.

 

3.    Hva er din markedsverdi?
Før du forhandler lønn bør du gjøre deg kjent både med lønnsforholdene i virksomheten og lønn for tilsvarende stillinger andre steder. Samfunnsviternes lønnsstatistikk gir deg en pekepinn på hva det er realistisk å forvente som nyutdannet. Lønnsstatistikken finner du på Samfunnsviternes medlemsnett.

Du kan også kontakte Samfunnsviternes sekretariat for å kunne kontakte en eventuell lokal tillitsvalgt, slik at du kan stille spørsmål omkring interne lønnsforhold i virksomheten.

Du bør gjøre deg opp en mening om din egen markedsverdi, og bestemme deg for hvilken lønn du omtrentlig ønsker å oppnå i forhandlingene. Beløpet må vurderes ut ifra hvor mye du mener at din kompetanse er verdt og hva som er realistisk å oppnå.

 

4.    Forbered egen argumentasjon
Lag deg en argumentasjonsrekke som underbygger kravet, som du kan bruke i forhandlingene. Stod det noe i utlysningen om hvilken lønn arbeidsgiver tilbyr? Var lønn et tema på intervjuet? Har du andre jobbalternativer som er bedre betalt? Fyller du alle kompetansekravene i utlysningsteksten? Hva med din arbeidserfaring? På hvilken måte er studiene dine relevant for stillingen du har søkt, og virksomheten som sådan?

 

5.    Selve forhandlingen
Mange lurer på hvordan forhandlingene foregår i praksis. Dette varierer fra virksomhet til virksomhet. Om du blir stresset av å snakke i telefonen, så kan en forhandling via e-post være å foretrekke. Ønsker du en mer fleksibel dialog med arbeidsgiver kan telefonforhandling være gunstig. Er det anledning, møt gjerne opp personlig – det kan ha sine fordeler å se fremtidig arbeidsgiver inn i øynene når man skal enes om betingelsene.

Du bør ha gjennomgått på forhånd hvilke argumenter du vil starte med og hvilke du vil supplere med underveis. Presenter argumentene dine på en saklig og rolig måte. Få frem at du er svært interessert i stillingen, samtidig som du har forventninger om konkurransedyktig lønn.

Underveis i forhandlingene kan det være lurt å tolke signalene fra arbeidsgiver. Virker arbeidsgiver villig til å gå høyere? Eller er grensen for forhandlingene nådd? Er det mulig å få en ny lønnsvurdering om kort tid, eksempelvis ved utløpt prøvetid eller noe senere? Hva med ordinære lønnsforhandlinger i virksomheten i år, vil jeg inkluderes i disse på linje med andre ansatte?

 

6.    Avtaleinngåelse
Når begge parter er enige om betingelsene for ansettelsen har man en avtale. Hva som er tilstrekkelig betingelser vet imidlertid bare du. Hva som er viktig for deg, er ikke nødvendigvis viktig for en annen. Og det er til syvende og sist gjerne totaliteten som avgjør om man tar jobben.

 

7.    Betydningen av «sektor»
Hvilken sektor eller tariffområde virksomheten tilhører kan ha betydning for hvor stort handlingsrom arbeidsgiver har – og opplever å ha - i forhandlingene. I de ulike sektorene er det forskjellige systemer for stillingsinnplassering, lønn og forhandlingsrom generelt.

Som nyutdannet er det viktig å vite at stillingskoden du ansettes i kan ha betydning for blant annet hvordan lønnsutviklingen din vil være i fremtiden, og om ansiennitet (f.eks. fartstid i virksomheten og annen arbeidserfaring) gir grunnlag for et lønnsopprykk.

I staten er det i tariffavtalen avtalt et minstekrav til begynnerlønn for nyansatte med akademisk utdanning. Minstekravet er blant annet knyttet til stillingskoden førstekonsulent, som mange nyutdannede samfunnsvitere og humanister innplasseres i etter endt studium. I kommunal sektor er det derimot verken minstelønn eller garantilønnsystem for flesteparten av akademikere.

Mer informasjon om lønns- og forhandlingssystemet i ulike sektorer finner du her.

Har du ytterligere spørsmål eller trenger råd om lønnsforhandlinger, ta kontakt på bistand@samfunnsviterne.no.