Lokale forhandlinger for deg som er tillitsvalgt i KS og Samfunnsbedriftene

Skal du ut i lokale forhandlinger og trenger en oppfriskning av hvilken tariffpolitikk vi står for, finner du mer informasjon om vår tariff- og arbeidslivspolitikk her.

Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er fremdeles en politisk prioritert oppgave i både statlig og kommunal sektor. Behovet for å sikre bærekraft og å legge til rette for fremtidig konkurranseevne, også ut over de oljesmurte deler av økonomien, er viktig. Det er derfor viktig å ta i bruk tariffoppgjørene som virkemidler for å oppnå dette. Samfunnsviterne er opptatt av å videreutvikle lønns- og forhandlingssystemene i offentlig sektor for å styrke lokal tilpasningsevne og handlingsrom. Offentlig sektors behov for å kunne konkurrere om høyt kvalifiserte medarbeidere, ordrer at lønn kan brukes som et personalpolitisk virkemiddel innenfor rammene av et kollektive lokale forhandlingssystem.

Konkurransen om høyt utdannet arbeidskraft er sterkere enn på lenge. Arbeidsmarkedet er ikke minst godt for samfunnsvitere og andre høyt utdannede, og man risikerer at private virksomheter med god lønnsevne stikker av med de beste hodene. Dersom våre kommuner og fylkeskommuner mv. ikke klarer å redusere det voksende lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor, vil konkurranseevnen svekkes og evnen til å levere tjenester oppgaver av høy kvalitet vil svekkes.

KS-området har kommet noe dårlige ut sammenlignet med alle andre tariffområder. Samfunnsviterne mener dette er et faktagrunnlag som man kan bruke inn i forhandlingene.

Resultatet i KS-området ble 5,2 %, med en lønnsglidning i kapittel 4 på 0,2% og et overheng på 1,8%. I tillegg er det satt av en lokalpott på 1,1% pr. 1. oktober. (Som utgjør 0,275% på rammen).

Den gjennomsnittlige lønnsøkning i kapittel 4 ble på 5,7 % i løpet av 2023. Ansatte i kapittel 4 har i 2024 fått fra 3,61 % til 8,91 %.

• Grunnlønnen for ansatte i stilling uten krav til utdanning fikk en økning på 8,91 %
• Grunnlønnen for ansatte med 4 års utd. (0 års ans.) fikk en økning på 4,18 %
• Grunnlønnen for ansatte med mastergrad (0 års ans.) økte til 614 200 kroner
• Ansatte med mastergrad (16 års ans) har ny minstelønn til 745 100, det utgjør 5,0 %
• Lektor med tilleggsutdanning (16 års ans) har fått ny minstelønn 778 000 kroner, det utgjør 4,99 %

I de fleste kommuner og fylkeskommuner forhandles det med utgangspunkt i rammen for frontfaget/sentralt oppgjør i KS-området (5,2 % i 2024).

I kommuner/fylkeskommuner hvor overhenget blir tatt med som en faktor inn i de lokale forhandlingene er det to måter å fastsette dette på:

• Ved å legge til grunn et overheng på 1,6 % (kap. 5), 1,5 % (kap. 3) beregnet av TBSK for hvert av kapitlene 3 og 5. Siden dette er et landsgjennomsnitt, vil tallet noen steder ligge over og andre steder under.
• Eller det som er mest korrekt; et lokalt beregnet overheng for kapittel 3 og 5.

Med en gitt økonomisk ramme på 5,2 % vil økonomien i kapitlene 3 og 5 se slik ut:

• Økonomisk ramme 5,2%
• Overheng inn i 2023 1,6 % (sentralt overheng kapittel 5)
• Disponibelt 3,6 % (gir 5,4 % fra 1. mai)

Med en fast (samme) virkningsdato fra år til år (f.eks. 1. mai) gir dette den samme lønnsutviklingen over tid, som de som beregner lokale overheng.

Lønnsoverheng:

Forskjellen i lønn mellom 2023 og 2024 før eventuelle nye lønnstillegg i år. Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnitts­nivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Overhenget inngår i den økonomiske rammen.

Lønnsglidning:

Et anslag for hvor mye gjennomsnittslønnen forventes å endres som følge av for eksempel skifte av stilling, 5.2-forhandlinger, lønnsopprykk etter ansiennitet o.l.

Merk at lønnsendringer etter HTA kap. 3.4.1, 3.4.2, 3.4.3 og 5.1 ikke er glidning, men en del av ordinære forhandlinger.

Dersom arbeidsgiver insisterer på å beregne et lokalt overheng (og/eller lønnsglidning), må det beregnes eget overheng for hver enkelt fagforening. De forskjellige elementene i overhenget må vurderes enkeltvis. KS og Akademikerne utformet et notat i juni 2021, om bruk av overheng og glidning i lokale forhandlinger. Dette notatet er fortsatt aktuelt. Av notatet fremgår det at KS og Akademikerne er enige om at dersom det lokalt forhandles om datolønnsvekst, så skal overheng ikke være tema i og dermed ikke være en faktor som reduserer de disponible midlerne.

Enkelte arbeidsgivere har gjort beregninger av lokal lønnsglidning, og insisterer på at anslaget må trekkes fra de disponible midlene. Vårt råd er i så fall å be arbeidsgiver avklare hvilken form for glidning som inngår i anslag, og be om å få anslag for hver enkelt forening. Det er ikke riktig eller rimelig at glidning som skyldes økt ansvar og vesentlige endringer i stillingen, skifte fra rådgiver til lederstilling, kompetanseutvikling og lønnstillegg for å rekruttere eller beholde ansatte, skal svekke øvrige ansattes mulighet til lønnsopprykk. Derimot bør man akseptere glidningsanslag som skyldes lønnsøkning ved bruk av lokale ansiennitetsstiger.

Forskjell på datolønnsvekst og årslønnsvekst:

Sentralt førte tariffoppgjør omtales ofte i årsvirkning. Når vi refererer til at det sentralt førte oppgjøret for ansatte i kapittel 4 oppnådde en ramme på 5,2 % i 2024, er dette oppgjørets årsvirkning.

De fleste lokale forhandlinger i KS-området og Samfunnsbedriftene legger til grunn ihht. hovedtariffavtalen virkningsdato 1. mai for årlige lønnstillegg. Datovirkningen av lønnstillegg per 1 mai, vil måtte være høyere enn årsvirkningen til et annet sammenlignbart tariffoppgjør, for å gi samme økonomiske effekt. Når lønnstillegg gis fra 1. mai må altså prosenttillegget være høyere enn årslønnsveksten i tariffoppgjør man ønsker å sammenligne seg med, uavhengig av om sammenligningen gjøres vis á vis frontfaget, ansatte med sentral lønnsdannelse i kapittel 4 eller lokale forhandlinger i andre virksomheter, i eller utenfor tariffområdet - for å gi samme økonomiske effekt innenfor kalenderåret.

Utregnet eksempel for årets oppgjør: 5,2 – overheng på 1,6% = 3,6%

Dette gir en datovirkning på: 3,6% x 12/8* = 5,4%

*5,2 % er årsvirkningen av oppgjøret. Datovirkningen av tarifftillegget, såkalte disponible midler til lokal pott per 1. mai, beregnes slik: 3,6% x 12/8= 5,4 %. Virkningen av lønnstillegg i årets oppgjør gjøres gjeldende for 8 av årets 12 måneder.

De fleste av Samfunnsviternes medlemmer skal forhandle etter HTA kapittel 5 pkt. 5.1. Dette er ordinære forhandlinger uten sentrale føringer. I avtalen sies det at det ved lønnsregulering skal tas hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet eller andre sammenlignbare tariffområder, kommunens/fylkeskommunens/virksomhetens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet.

Det sies også at ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Det kan forhandles både generelle og individuelle tillegg, og lønnen skal fastsettes som årslønn.

Samfunnsviterne anbefaler at lønnsreguleringer etter kapittel 5 foretas som prosentvise endringer, enten tillegg gis som generelt tillegg, individuelt tillegg eller gruppetillegg. Dette forenkler oversikten i forhandlingenes økonomi. Forutsatt at partene lokalt fortsatt ønsker å opprettholde ansiennitetstillegg for enkelte stillinger, anbefaler vi at ansiennitetsopprykk skjer ved X % i tillegg til grunnlønn.

Det å være godt forberedt til drøftingsmøte og generelt til forhandlingene er en forutsetning for et godt resultat. På drøftingsmøtet bør dere som tillitsvalgte gi uttrykk for forventninger og ta opp temaer og momenter som er med å både underbygger deres krav og som er viktige elementer for økonomiske gjennomslag.

Når det gjelder uorganiserte arbeidstakere forventer Samfunnsviterne at arbeidsgivers første tilbud til fagforeningene under forhandlinger om kapittel 5 inkludere lønnstilleggene som arbeidsgiver ønsker i å tilby uorganiserte arbeidstakere. Dette er fastsatt som en regel for kapittel 4, men den bør også følges for kapittel 5.

Det er svært viktig at partene er enige om tall som skal benyttes i lokale lønnsoppgjør. Samfunnsviterne anbefaler og ønsker å forhandle om lønnstillegg per dato (1. mai). Denne metoden (datolønnsvekst) er også anbefalt av KS og Akademikerne.

Hva har man erfart fra tidligere forhandlinger? Hvis det har vært prinsipielle utfordringer ved tidligere forhandlinger, bør dette adresseres i drøftingsmøtet, slik at man ikke gjentar de samme problemene fra år til år.

Alle Samfunnsviternes medlemmer som er omfattet av lokal lønnsdannelse, kan fremme krav i de lokale forhandlingene. Dette gjelder uavhengig av om man er fast ansatt, midlertidig ansatt eller deltidsansatt. Arbeidstakere som har permisjon med lønn omfattes også av forhandlingene, og skal vurderes lønnsmessig. Dette gjelder også for arbeidstakere som har gjeninntrådt etter foreldrepermisjon uten lønn.

Det avtales lokalt hvilke frister som gjelder for å fremme lønnskrav, og du som tillitsvalgt må informere om kravfrist, hvem kravet skal sendes til og når forhandlingene finner sted. Som hovedregel skal kravet sendes til lokal tillitsvalgt. Hvorvidt det skal sende en eventuell kopi til arbeidsgiver, beror på hva som er avtalt lokalt.

Utforming av lønnskrav

Den enkelte ansatte er selv ansvarlig for å skrive et godt lønnskrav, og for å sende det inn innen fristen som gjelder i sin virksomhet. Et velbegrunnet krav fra medlemmet er den tillitsvalgtes viktigste verktøy i lønnsforhandlingene. Et lønnskrav bør inneholde argumentasjon for hvorfor akkurat du som medlem bør få regulert lønnen din. Argumentasjonen bør holdes relativt kort, men det er viktig at en får frem vesentlige forhold knyttet til stillingen, som for eksempel kompleksitet, formal- og realkompetanse, ansvar, arbeidsoppgaver, innsats, resultater og lønnsnivå.

Oppfordre gjerne medlemmer til en prat med deg som lokal tillitsvalgt for å få skrevet et best mulig krav. Har din kommune eller virksomhet en lokal lønnspolitikk, så henvis til den når det gjelder utforming av krav. Oppfordre også til at medlemmet har forankret sitt krav til sin nærmeste leder, og eventuelt vise til gjennomført lønnssamtale.

Kontakte oss i sekretariatet for sparring og diskusjon før brudd tas. For råd og hjelp fra Samfunnsviternes sekretariat, tar du kontakt på [email protected] eller ringer vårt bistandstelefonnummer 22 03 19 05.

På våre og Akademikernes nettsider finner du nyttig informasjon og hjelpemidler knyttet til lokale forhandlinger:

• Lønns- og forhandlingssystem samt avtaleverk i KS og Samfunnsbedriftene 
• Lønnssamtalen 
• Hvordan skrive et godt lønnskrav
• Samfunnsviternes lønnsundersøkelse (krever innlogging)
• Tariff- og konfliktordbok
• Kravskjema
• Felles anbefaling fra KS og Akademikerne om lokale forhandlinger
  
• Retningslinjer for god forhandlingsskikk (PDF, se vedlegg 3 i HTA)

Les mer om årets hovedoppgjør i KS i Riksmeklers møtebok (PDF)

Samfunnsbedriftene: Se protokoll med vedlegg (PDF)