Lønnsoppgjøret 2024
Akademikerne, inkludert oss i Samfunnsviterne, streiket i litt over en uke før streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd. Hva betyr det for deg som er medlem og jobber i staten?
Publisert: | Sist endret:
Streik er et lovlig, legitimt, og av og til nødvendig virkemiddel å ta i bruk når forhandlinger og mekling ikke fører til enighet. Streik som virkemiddel brukes av alle arbeidstakerorganisasjoner ved behov, og Akademikerne støtter alle organisasjoners rett til å streike. Dette gjør vi selv om vi ikke alltid er enige i grunnlaget det streikes på. Vi har respekt for arbeidstakerorganisasjonenes rett til selv å vurdere om streik som virkemiddel bør og skal tas i bruk.
Akademikerne var i streik fordi vi ikke lyktes å komme til enighet med staten i forhandlingene eller i meklingen om ny hovedtariffavtale for avtaleperioden 2024-2026
Akademikerne streiket for å forsvare tariffavtalen vår. I 2016 ble vi enige med staten i forhandlinger om en tariffavtale som gir oss muligheten til å forhandle lønn slik vi mener er best, gjennom lokale kollektive forhandlinger.
Staten vil at alle fire hovedsammenslutningene (Akademikerne, Unio, LO Stat og YS Stat) skal ha lik tariffavtale og med lik måte å fordele lønnsmidlene på. Staten holdt fast på at en felles avtalemodell skulle inneholde minstelønnssatser i alle stillingskoder og godskrivingsregler. Dette er sentrale elementer som ikke Akademikerne har hatt i sin avtale på mange år. Slike regler i tariffavtalen innskrenker arbeidsgivers mulighet til å bruke lønn målrettet og hensiktsmessig etter lokale behov. Sammen med sentral fordeling av lønn, hindrer dette lokale arbeidsgivere fra å kunne være konkurransedyktige i kampen om å beholde og tiltrekke seg høyere utdannet arbeidskraft.
Akademikerne kan ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har i dag. Noe annet ville vært oppsiktsvekkende, og ville innebære at vi hverken ivaretar våre medlemmers interesser eller samfunnsmessige hensyn.
Vi ønsker ikke en avtale som åpner for sentral fordeling av lønn. Dette har aldri vært til fordel for Akademikernes medlemmer. Gjentatte oppgjør med lavtlønnsprofil og store kronetillegg har gitt våre grupper en forholdsmessig lavere lønnsutvikling enn lavere lønnede grupper.
Akademikerne har en tariffavtale som sikrer at lønn forhandles ute i den enkelte virksomhet, og at lønn kan brukes som aktivt personalpolitisk virkemiddel. Det bidrar til at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, og at staten kan bruke lønn for å beholde og rekruttere akademisk kompetanse som er nødvendig for å yte de velferdsgodene og tjenestene som samfunnet har behov for.
Tariffavtalen gir også statlige virksomheter bedre muligheter til å tilstrebe konkurransedyktig lønn og gi lik lønn for likt arbeid og prestasjoner.
Det er vel verdt å kjempe for.
Akademikerne kjemper for konkurransedyktig lønn for sine langtidsutdannede medlemmer.
Staten er den sektoren som har det mest sammenpressede lønnsbildet og der høyere utdanning lønner seg minst. Mange statlige virksomheter har problemer med å beholde og rekruttere akademisk kompetanse som er nødvendig for samfunnet.
Akademikerne kjemper for at lønnsforskjellene mot andre sektorer som privat sektor skal kunne reduseres slik at staten kan være en mer attraktiv arbeidsgiver. Dette kaller vi å ta samfunnsansvar.
Etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd avsluttet Akademikerne streiken. Det betyr at de som har vært ute i streik går tilbake til arbeidet på vanlig måte.
Det er viktig å være oppmerksom på at etter streiken kan ikke arbeidsgiver kreve at arbeid som skulle vært utført under streken, skal tas igjen etter normal arbeidstid. Det kan imidlertid avtales at slikt arbeid utføres som overtid med overtidsbetaling. Vi oppfordrer både tillitsvalgte og det enkelte medlem til å ta dette opp med arbeidsgiver dersom medlemmene får en økt arbeidsbyrde etter streiken. Hvis den enkelte får et pålegg om å arbeide ut over normal arbeidstid for å møte en frist, skal det gis overtidstillegg. Det er ikke meningen at den enkelte skal ta dette på fleksitid for å møte frister som arbeidsgiver pålegger den enkelte.
De som har vært ute i streik har ført en lovlig arbeidskamp og det forventes at ledere og kolleger tar imot de som har vært i streik på en god måte. Dersom noen opplever ubehageligheter anbefales det at man tar kontakt med tillitsvalgte som kan ta dette opp med ledelsen.
Du som har vært i streik hos Samfunnsviterne vil bli direkte kontaktet med informasjon om hvordan du får utbetalt streikebidraget.
Arbeidskamp er et lovlig og legitimt virkemiddel for partene i arbeidslivet, og samfunnet må i utgangspunktet tåle de ulempene en arbeidskonflikt kan medføre. Tvungen lønnsnemnd er når regjeringen griper inn i retten til å streike, hvis arbeidskonflikten kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser. Terskelen for at regjeringen griper inn i en streik er høy.
Hvis Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderer at det er nødvendig å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, kaller Arbeids- og inkluderingsministeren partene inn til et møte. Det ble gjort kvelden 2. juni.
I møtet informerte statsråden oss om regjeringens beslutning om å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, og spurte om vi var villige til å sende våre medlemmer tilbake på jobb. Dette bekreftet Akademikerne, og streiken ble avsluttet.
Inngrep i arbeidskonflikter vedtas av Stortinget, etter ordinære prosedyrer for lovvedtak. Regjeringen fremmer så raskt som mulig en lovproposisjon for Stortinget, med forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp.
Når saken er ferdig behandlet av Stortinget, henvises den til Rikslønnsnemnda, som da starter sin behandling av saken. Rikslønnsnemnda må forberede saken, og partene skal ha anledning til å inngi skriftlige innlegg og nedlegge sine påstander før det gjennomføres muntlige forhandlinger. Etter dette utarbeider Rikslønnsnemnda sin avgjørelse.
Lederen i rikslønnsnemda sa i et intervju til Aftenposten at vi kunne vente oss en avgjørelse tidligst i oktober. Dette er et veldig usikkert anslag, ettersom begge parter skal få uttale seg, og det skal holdes muntlige høringer før det kommer en avgjørelse. Lederen i nemda varslet også omfattende prinsipielle diskusjoner rundt lønnsdannelse i staten.
Hvilke konsekvenser behandlingen i Rikslønnsnemnda vil få for avtalen vår og hvordan det vil påvirke lokale lønnsforhandlinger i virksomhetene til høsten er foreløpig uklart. Samfunnsviterne vil informere tillitsvalgte og medlemmer så snart kjennelsen fra nemnda foreligger, og spørsmålene rundt gjennomføring av årets lokale forhandlinger er avklart. Medlemmer og tillitsvalgte må derfor ha tålmodighet med tanke på lokale lønnsforhandlinger i år.
Til informasjon så er vi kjent med at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) nylig har sendt ut en egen personalmelding (PM) til virksomhetene i staten, der de informerer om at iverksettelsen av årets oppgjør må avvente til lønnsoppgjøret er endelig. De viser til at mye er i dag uavklart. Virksomhetene informeres om at de må vente med å starte forberedelsene til årets lokale forhandlinger før det kommer nærmere avklaringer.
– Vi gjorde det helt klart før forhandlingene startet: Vi ville forlenge en inngått avtale. Staten tvang oss i stedet ut i en konflikt vi aldri ønsket. Nå blir vi tvunget til å avslutte streiken. Vi vil lojalt følge spillereglene, vi er skuffet over motparten, sier leder i Akademikerne stat.
Vi aksepterer ikke en dårligere avtale for våre medlemmer, og streiket for at høyere utdanning skal gjenspeiles på lønnsslippen i staten.